ET LITE JANUARRITUAL (som gjør en stor forskjell)
Årets første arbeidsuke går mot sin avslutning.
Og jeg har brukt deler av den på et Januar-ritual som jeg elsker, og som har stor betydning for min følelse av å komme godt i gang med året.
Jeg har fjernet alt som stod på oppslagstavla mi fra i fjor, og fylt den med bilder, ord og sitater som rommer den energien som er levende i meg akkurat nå, og som skal guide meg igjennom det neste året!
Arbeidet med oppslagstavla kan virke som en liten ting, men for meg har det en dybde og en kraft som skaper store ringvirkninger i livet mitt.
Det er som om jeg, ved å lytte dypt og inderlig her i vintertiden, får mulighet for å forbinde meg med min egen essens. Og ved å uttrykke det jeg merker i ord og bilder, og skape et fysisk uttrykk for det jeg fornemmer i mitt indre, skaper jeg et kart som jeg kan navigere etter resten av året.
Arbeidet med oppslagstavla er et energiarbeid. Det føles som om jeg forbinder meg med den innerste kraften min og de inderligste lengslene mine, og lar dem strømme ut i verden. Å la dem komme til syne på veggen i det lille arbeidsrommet mitt er det første skrittet på reisen. Og derfra er oppgaven å la energien jeg merker ved årets begynnelse få bre seg videre ut. Til hjemmet mitt, til relasjonene mine, til arbeidslivet mitt og omgivelsene omkring meg. Så jeg i løpet av året, i takt med naturens rytme, kan se visjonene mine folde seg ut og vokse.
Innholdet til oppslagstavla har jeg funnet ved å gå igjennom notatene mine fra de siste månedene. Jeg har lest igjennom skrivebøkene mine og sortert i bunkene på skrivebordet. Jeg har gått igjennom notat-appen på telefonen og skjermbildene jeg har tatt vare på, bladd i bøkene jeg har lest i det siste - og kikket på bilder jeg har lagret på Instagram og Pinterest. Og hver gang jeg har merket at noe har resonnert dypt og skapt en særlig gjenklang i meg, har jeg hengt det opp på tavla.
Nå er den nesten fylt. Og alt i meg sitrer av glede når jeg kikker på den. Den føles som et mantra. Et kraftsenter. Et sted jeg kan vende tilbake til igjen og igjen, for å huske det som er viktig for meg. Hvert ord som står på den vekker noe særlig til live i mitt indre. Og bildene og fargene bærer en særlig frekvens, som jeg vil gjøre mitt beste for å veve inn i alt jeg skaper dette året.
Hva som står på tavla får lov til å forbli mitt eget for nå, det skal få vokse trygt og godt i vintermørket en stund til. Men jeg fik lyst til å dele selve ritualet med deg som leser med her hos meg. Kanskje kan det sette noe i bevegelse i deg også, og gi deg lyst til å arbeide fysisk og visuelt med dine egne drømmer og visjoner for det kommende året?
Jeg er ihvertfall rørt over hvor betydningsfullt det føles å gjøre dette arbeidet hver Januar, og ville ikke vært det foruten. Det føles som en selvkjærlig og vakker måte å lytte dypt på. Og jeg kan merke at dette lille ritualet på nærmest magisk vis igangsetter en kraftfull bevegelse, en bølge av livslyst og skaperkraft, som bærer meg inn i det nye året.
➰
VERDIEN AV NÆRVÆR
Noe jeg tenker en del på for tiden, er at det engelske ordet for gave - present - har sammenheng med ordet for nærvær - presence. Og det rører meg dypt, fordi det minner meg om at nærværet vårt er den største gaven vi kan gi hverandre. At det å være nærværende og ekte tilstede med et annet menneske - to be present - bokstavelig talt er å være en gave.
Og det synes jeg det er meningsfullt å ha med meg inn i denne juletiden. Erkjennelsen av at nærværet mitt er det viktigste jeg kan gi. Det er verdt å huske på i en kultur som forherliger det materielle og som normaliserer overforbruk og stress i Desember. Som forteller oss at det er en masse vi skal rekke for å skape en perfekt jul, når det i virkeligheten er ganske lite som skal til for å skape magi. Når det å gi hverandre nærværet vårt og være tilstede med åpne hjerter, og med tid til hverandre, er nok.
Jeg har ikke noe i mot materielle gaver. Jeg elsker å kjøpe fine ting til menneskene jeg er glad i. Å bruke tid på å finne noe som jeg synes passer til hver enkelt, noe som det føles gledesfylt å gi bort, og som jeg kan pakke fint inn og glede meg til se den andre pakke opp. Men jeg synes det er synd hvis det materielle blir det eneste vi forærer hverandre. Og hvis vi tror at det å kjøpe ting til hverandre er den mest verdifulle måten å vise hverandre kjærlighet på. Tenk hvis julens ønskelister ikke bare var en oppramsing av de fysiske tingene vi tror vi har bruk for, men en dypere kontemplasjon over det vi har å gi og det vi lengter etter å motta i livet. En oppriktig undersøkelse av de særlige kvalitetene og egenskapene, ressursene og redskapene vi har å bidra med. Og en ærlig utforskning av hva vi trenger å ta i mot fra andre, også på et sjelelig plan, for å kunne trives og vokse.
“The most precious gift we can offer anyone is our attention. When mindfulness embraces those we love, they will bloom like flowers”, har Thich Nhat Hahn sagt. Det er så vakkert synes jeg, og klinger så sant i mitt indre. Allikevel kan det være lett å glemme.
Det var 1. Desember i går, og utover å julehygge og pynte i huset som vi pleier å gjøre denne dagen, hadde jeg en ambisjon om å få med familien min på julemarked i den lille byen vi bor i. Men det hadde datteren min absolutt ikke lyst til. Jeg prøvde å lokke og overbevise, men nei-et hennes var høyt og tydelig. Og til sist sukket hun og sa: “Hvorfor skal vi absolutt kjøpe noe? Kan vi ikke bare være hjemme og være fornøyd med det vi har?”
Det traff meg rett i julehjertet, og var en dyp påminnelse om at det eneste vi egentlig trengte var å være sammen. Så vi endte med å spille juleyatzi - og juleyatzi og juleyatzi igjen, utrolig mange ganger. Og for hver gang vi spilte, henga jeg meg litt dypere til øyeblikket og til nærheten i mellom oss. Og jeg kjente at det var nok. At nærværet gjorde meg godt. At det var denne langsomme tilstedeværelsen jeg hadde bruk for, selv om jeg hadde startet dagen med å tro at jeg trengte noe helt annet.
Denne påminnelsen vil jeg ta med meg inn i Desember. Jeg vil prøve å holde fast i følelsen av at det hele er her. At alt det jeg lengter etter er tilstede i øyeblikket, hvis bare jeg åpner meg for det, og er tilstede nok til å ta det inn.
➰
EN LITEN JULEKALENDER
Til deg som leser med her hos meg.
Jeg har tenkt over hva jeg har å gi denne julen, og jeg har bestemt meg for at jeg vil lage en liten julekalender i år.
Hver dag vil jeg dele et bilde fra året som gikk, sammen med et sitat som har hatt betydning for meg og rørt meg dypt
Julekalenderen er like mye til meg selv som til deg. For jeg trenger også å høre disse ordene, og huske på budskapene de bærer, igjen og igjen og igjen. Og det føles godt å samle dem et sted hvor jeg alltid kan vende tilbake til dem og finne næring.
Kanskje kan de gi noe til deg også?
Her finner du dem i hvertfall!
Jeg deler et bilde og et sitat hver dag, fra den 1. til den 24. Desember.
Kjærlig hilsen,
Hanne
〰️
1.
“The greatest gift you will ever offer someone is far more precious than anything wrapped in ribbon or bought with wealth. It’s the silent permission you give them to feel safe in their own skin, to breathe without fear, and to embrace their true essence without the need to shrink or apologize. It’s the quiet, unspoken acknowledgment that they are worthy, not because of what they do, but because of who they are, in all their imperfect, raw humanity.
To gift someone the feeling of being enough is to hold up a mirror not to what they lack but to the brilliance they already possess. It is to strip away the layers of doubt and insecurity that the world has cast upon them, allowing them to see themselves clearly for the first time, radiant and whole. They no longer need to strive or perform in your presence, for you have created a space where their soul can rest, where they are loved for simply being.
This gift is not loud or grand; it doesn’t announce itself with fanfare. It is a whisper in the quiet moments, a gentle reassurance when their confidence wavers, a steady hand when they feel unsteady. You give them permission to stand tall in their own truth, knowing that they are not too much or too little. They are, and profoundly, enough.
When you offer this gift, you become the light in their darkest corners, the warmth in their coldest doubts. You become the one who sees them, truly sees them, beyond the masks they wear for the world. And in your seeing, they begin to believe in themselves again, trust in their own worthiness, and know that they don’t have to earn love—they already deserve it.
This is the gift that changes everything. It is the gift of belonging, of being seen and held without judgment, of being allowed to take up space in the world as they are. In giving this gift, you are telling them, with every action and word, that they are whole, worthy, and enough. And that is a gift that no one can take away.”
-Katie Kamara
2.
“Abundance is not the money you have in your bank account, the trophies on your shelf, the letters after your name, the list of goals reached, the number of people you know, your perfect body, your adoring fans.
It is your connection to each breathe, how sensitive you are to every flicker of sensation and emotion in the body. It is the delight with which you savour each unique moment, the joy with which you great each new day. It is knowing yourself as presence, the power that moves worlds. It is your open heart, how deeply moved you are by love every day, your willingness to embrace, to hold what needs to be held. It is the freshness of each morning, unencumbered by memory or false hope.
It is the feeling of the afternoon breeze on your cheeks, the sun warming your face. It is meeting others in the field of honesty and vulnerability, connecting beyond the story, sharing what is alive. It is your rootedness in the present moment, knowing that you are always Home, no matter what happens, no matter what is gained or what is lost. It is touching life at the point of creation, never looking back, feeling the belly rise and fall, thanking each breath.
It is falling to your knees in awe, laughing at the stories they tell, sinking more deeply into rest. It is simplicity. It is kindness. It is you, before every sunrise, fresh, open, ready…and awake.
You are rich, friend! You are rich!”
- Jeff Foster
3.
«Listening is awesome.
It’s one of the greatest yin powers in the Universe.
And because it’s so giving, it’s so trusting, it’s so without agenda, listening alone has the power to bring permanent change to our world.
So the deeper you listen, the more optimistic you will become. And the deeper you listen, the higher your spirit can rise. The deeper you listen, you will hear only one thing. You’ll hear love. Everywhere.»
-Richard Rudd
4.
«The more you follow the whisper of your truth, the more you approach your essence, and find out what it means to live from it»
-Jessica Fawn
5.
«Stille, vent med at tale,
sæt ikke noget i gang.
En dråpe stilhed mere -
og luften er fuld af sang»
-Benny Andersen
6.
“Because we live in times of great conflicts and radical uncertainty, we need occasions of gratitude and grace, however small, in order to ease our soul and restore our spirit for life. Gratitude comes from a deep place in the heart where pain can also reside, so that being grateful also acknowledges the suffering in the world.
What people now call “the holidays” used to be known as holy days. Gratitude is an act or practice of making things whole and making life holy. Despite and because of all the current divisions and acts of violence and vengeance, we need to find ways to feel and know that life remains holy and that healing remains possible.
Thankfulness comes from the Latin “gratia", the same root that gives us grace. Gratitude is like a blossoming from within that reconnects us to the underlying wholeness of life. Grace involves a state of mercy and wonder that can fall upon us unexpectedly, regardless of the conditions of the daily world.
Being thankful is the opposite of taking things for granted. Thus, gratitude is not simply thankfulness for things received, it can occur in giving as well as in receiving. What we seek when giving thanks are moments of wholeness that can help us bring a sense of grace back into the world. At such times, the pain of divisions, loss and isolation can be redeemed, even if only for a moment.
The presence of gratitude also serves as an indication of the inner nobility that is natural to each of our souls. In times of worldwide troubles and heart breaking tragedies we need practices of coming together to bring the blessings of gratitude and grace to our own hearts and the world around us.”
– Michael Meade
7.
«The way you alchemize a soulless world into a sacred world is by treating everyone as if they are sacred, until the sacred in them remembers»
-Sarah Durham Wilson
8.
«To affect the quality of the day, that is the highest of the arts»
-Henry David Thoreau
9.
«Love shows itself in very fine, delicate vibrations in the body.
Often we’re busy moving and doing things, we’re not aware of this very subtle layer.
Sit quietly and tune into the fineness of the body and anywhere it feels warm or good. This is love present in your body.
Start to nourish those places, they are like little seeds»
- Diana Richardson
10.
«Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd»
- K.E. Løgstrup
11.
«Tell me, my dear
what is calling you?
What is breaking your heart wide open?
What wakes you up at night and
beckons you
out of bed
to stand in moonlight
arms outstretched like a star
in prayer?
Tell me, dear one,
what is it that has been begging you
to begin to sing
the song
you were born to bring our world?»
- Kate Clearlight
12.
“To listen is to lean in, softly, with a willingness to be changed by what we hear”
-Mark Nepo
13.
“Softness is the manifestation of inner safety. It’s our natural state when our nervous system is calm.
The direct opposite of softness is stress, which is the manifestation of inner unsafety”
-Jessica Fawn
14.
“My own time on earth has led me to believe in two powerful instruments that turn experience into love: holding and listening. For every time I have held or been held, every time I have listened or been listened to, experience burn like wood in that eternal fire, and I find myself in the presence of love”
-Mark Nepo
15.
“Maybe the desire to make something beautiful is the piece of God that is inside of each of us”
-Mary Oliver
16.
“This is not the time to do all of the things. This is the time to truly clarify what is yours to do. Rest creates far more clarity than frenzied doing.
Clarity leads to more precision in strategy. Precision in strategy lends to even bolder steps forward. Be still now and your next move will come from a place of inexhaustible power.”
- Octavia Raheem
17.
“The body can only feel safe when it surrenders to the moment without wanting anything else”
-Richard Rudd
18.
“To love means to be interested in the aliveness of the other”
-Eric Fromm
19.
“For me it was important to be alone; solitude was a prerequisite to being openly and joyfully susceptible and responsive to the world of leaves, light, birdsong, flowers and flowing water”
-Mary Oliver
20.
“When you are able to just be, you are showered with gifts”
-Andreas Weber
21.
“Leave a trail of light behind you, everywhere you go. Whose darkness you’ll illuminate, you may never know”
-L R Knost
22.
“I’ve noticed something about people who make a difference in the world: They hold the unshakable conviction that individuals are extremely important, that every life matters.
They get excited over one smile. They are willing to feed one stomach, educate one mind, and treat one wound.
They aren’t determined to revolutionize the world all at once; they’re satisfied with small changes.
Over time though, the small changes add up. Sometimes they even transform cities and nations, and yes, the world."
-Beth Clark
23.
«Do not be afraid to ripple the water. Affect this world»
-Jaiya John
24.
“The most precious gift we can offer anyone is our attention. When mindfulness embraces those we love, they will bloom like flowers”
- Thich Nhat Hahn
NÆRING: NOVEMBER
November er mørk og grå, men i det indre brenner ilden, og ofte er det her, når dagen er på sitt korteste og høststormene buldrer som verst, at jeg merker den aller dypeste forbindelsen til det jeg lengter etter - og til skaperkraften som bor i meg.
Dette er tiden for å komme til kjernen. For å gi slipp på det som ikke lenger føles meningsfullt og sant. For å gå årets avslutning i møte, og langsomt åpne for dyp hvile og næring.
Her er en liste med noe av det som nærer meg aller mest i høstmørket. Kanskje finner du også noe her som kan nære deg?
〰️
Myke ullgensere
Varme supper
Rooibush-te med valnøtter
Dype samtaler med venner
Håndstøpte stearinlys
Lodne saueskinn
Ligge i en armkrok
Stille meg i en solstråle hver gang sola skinner
Smøre kroppen med eukalyptusolje
Forberede julegaver
Printe bilder fra året som gikk
Bla i koke- og interiørbøker
Finne inspirasjon på Pinterest
Skape struktur for året som kommer
Være ærlig med meg selv
Være ærlig med andre
Dekke vakre bord
Legge meg rett ned på jorda og oppta næring fra den
Skrive dagbok
Skrive ned drømmene mine
Servere druer, ost, kjeks og nøtter på fine fat.
Håndarbeidssysler om aftenen
Lese romaner før jeg skal sove
Rydde i skuffer og skap
Lange klemmer
Dype kyss
Vasse i høstløv
Gi og ta i mot hjelp
Bla i gamle familiealbum og forbinde meg med dem som kom før meg
Badekar og stearinlys
Dyp hvile
Granatepler
Ta meg av hengepartier og gjøre ting jeg har utsatt
Smile til fremmede og kjenne at vi er forbundne
Synge til jeg kjenner at stemmen er renset og rekalibrert
Synge sammen med andre
Finne julepynt i bruktbutikker
Gjøre det vakkert omkring meg
Bake brød
Ulltepper og ullsokker
Rolige morgener
Gå tidlig i seng
Langsomme bevegelser
Plante tulipanløk og drømme om en ny vår
Indisk mat
〰️
Alle bildene i dette oppslaget er fra dette albummet på Pinterest, og teksten er inspirert av Sophie Ward Koren, som jevnlig deler innlegg med tittelen “50 things I’m savouring”.
Ønsker deg gode høstdager der ute.
Måtte du fylle dem med næring!
➰
HØSTMAT
Høsten er her!
Og i takt med at været og temperaturen skifter, gjør matvanene mine det samme. De lette sommerrettene, som har regjert gjennom årets lyseste måneder, skiftes ut med tyngre og mer varmende mat. Det skal mer næring til nå som kulda setter inn og høststormene tar fart, og jo lenger inn i høstmørket vi beveger oss, jo mer dufter kjøkkenet mitt av krydrede supper og dampende gryteretter.
Sesongen byr på en overflod av fargestrålende rotfrukter, knasende nøtter og solmodne frukter. Og høstens råvarer, i kombinasjon med de mørkere kveldene og det mer innadvendte livet som høsten inviterer til, inspirerer meg alltid til å bruke tid i kjøkkenet.
Her finner du noen av rettene som nærer meg aller mest denne høsten. Kanskje er det noen av dem som kan nære deg også, og gi deg styrke og kraft og glød igjennom de mørke månedene?
〰️
Kari & Halvards høstsuppe
Denne nærende suppa serverte søstra mi og mannen hennes til hele storfamilien sist vi møttes på hytta. Den falt i smak hos både barn og voksne, og har allerede blitt en fast del av menyen her hjemme. Suppa er enkel å lage - og full av sesongens grønnsaker. Den kan serveres til både hverdag og fest, dufter himmelsk, og gir varme til både kropp og sjel på kalde høstdager.
1 pakke bacon
1 løk
2-3 hvitløksfedd
3 gulerøtter
3 selleristenger
1/2 squash
100 g tomatpuré
Ca. 1 l grønnsaksbuljong
100 g hvite bønner
Pasta
Frisk spinat
Parmesan
Friske krydderurter
Stek bacon i en tykkbunnet gryte, tilsett løk og hvitløk og la det surre.
Tilsett deretter gulerot, selleri og squash i små terninger, samt tomatpuré, og la det hele godgjøre seg i noen minutter på svak varme, før du tilsetter buljong.
La suppa koke til grønnsakene er møre, men fortsatt med litt bit i. Tilsett deretter kokte hvite bønner og eventuelt noen gode håndfuller med frisk spinat.
Server gjerne med pasta og fintrevet parmesan, og et dryss av friske krydderurter som timian eller persille hvis du har.
Og lag dobbel porsjon hvis du skal ha gjester, eller vil ha rester til lunsj dagen etter!
Honningdryppet skyr med fikner
Vi har et stort fikentre langs en sydvendt vegg i hagen, og hvert år i September er gleden og nytelsen stor når de eksotiske fruktene er myke nok til å bli plukket. Så lenge treet gir frukt bruker jeg fiken på absolutt alt, og denne frokostskålen med vaniljeskyr, skiver av fiken, flytende honning og ristede hasselnøtter er en stor favoritt. Hvis du ikke har en hage med fikentre, kan du kjøpe fikner i de fleste velassorterte butikker på denne tiden av året. De er ofte litt dyre, men absolutt verdt det. Om ikke annet så som et årlig lite rituale, for nytelsens og høstfeiringens skyld.
200 g vaniljeskyr
1 solmoden fiken
Flytende honning eller sirup
En håndfull ristede hasselnøtter
Spiselige blomster til pynt
Finn frem den vakreste skåla du har.
Fyll den med skyr i bunnen, og pynt med fikenskiver, nøtter, blomster og honning.
Finn et hyggelig sted å sitte, tenn et stearinlys og nyt med alle sanser åpne!
Rosas yndlingssuppe
Denne kyllingsuppa har vært en høstfavoritt gjennom mange år her hos oss, og er min datters absolutte yndlingsrett. Den tar litt tid å lage, men størstedelen av tiden passer den seg selv, og når den først er ferdig gir den næring i flere dager. Suppa fungerer like godt på en Tirsdagskveld som til en Søndagsmiddag, og gir mat til mange hvis man har lyst til å samle gode venner rundt bordet, eller rundt bålet, på en mørk høstkveld. Det er så mye varme og kraft i denne retten, og det trenger vi mennesker jo, når kulda kommer og mørket faller på.
KRAFT
1 hel økologisk kylling
3-4 gulerøtter
1/2 purre
1/4 sellerirot
Ca 3 l vann (eller til det dekker kyllingen)
SUPPE
Kyllingekraft
3 gulerøtter
10 poteter
1/4 sellerirot
1/2 purre
Kjøtt fra kyllingen
Buljong
Parmesan
Frisk timian
Start med å lage kyllingekraft.
Det gjør du ved å skylle den hele kyllingen godt, og legge den i en stor gryte, sammen med gulerøtter, purre og sellerirot skåret i grove stykker. Fyll på med vann til det dekker både kylling og grønnsaker, kok opp og la det hele simre i en times tid, til kyllingekjøttet er mørt og det dufter vidunderlig i hele huset.
Når kraften er ferdigkokt, tar du kyllingen opp og lar den hvile på en skjærefjøl. Deretter siler du kraften, så de grove grønnsaksstykkene fjernes, og bare den klare kraften blir igjen.
Kast de utkokte grønnsakene, og la den klare kraften koke videre. Tilsett fintskårne stykker av gulerot, potet, sellerirot og purre til kyllingekraften, og la det koke i cirka ti minutter. Imens kan du rense kyllingen ved å fjerne skinn og bein.
Tilsett den mengden kylling du gjerne vil ha suppa, og spar evt. resten i en boks i kjøleskapet, til andre retter. Tilsett også purre, og la det hele småkoke videre i fem minutters tid.
Smak til med salt og pepper, og evt litt buljong, hvis du ønsker det. Og server med et fint dryss av parmesan og frisk timian, eller andre krydderurter du har tilgjengelig. Gjerne med en skive ristet landbrød til, så er lykken gjort!
Hurtig fikenmat
Noen ganger skal det gå litt fort. Og da er denne vakre, lille retten en perfekt mulighet for et nærende måltid. Jeg spiser den utallige ganger hver høst, ofte til lunsj på litt travle dager. Og den tilfredstiller både behovet for næring og behovet for skjønnhet, selv om den kan lages på under fem minutter.
Rugbrød
Dijonsennep med honning
Mayonaise
Parmesan i skiver
Avocado i skiver
Fiken i skiver
Skjær tykke skiver med godt rugbrød, og rist dem hvis du foretrekker det.
Smør skivene med et lag honningsennep og et lag mayonaise.
Dekk brødet med skiver av parmesan, avocado og fiken, server med en kopp te eller noe annet godt å drikke - og nyt.
Så enkelt kan det gjøres!
Tanken er at denne lista med høstmat vil vokse og utvikle seg i løpet av de mørke månedene, og i årene som kommer, og hvem vet - kanskje blir den til en kokebok en dag?
Jeg håper i hvertfall at du vil finne noe her som nærer deg, og som kan inspirere deg til å skape varmende stunder i høstmørket, både for deg selv og dem du er glad i.
Bon appetit!
PÅ VEI MOT VINTERHIET - Forberedelser til de mørke månedene
Da vi kjørte hjem til Danmark i begynnelsen av August, etter tre ukers sommerferie i Norge, stoppet vi på et tidspunkt for å fylle bensin. Og helt tilfeldig oppdaget vi at det lå en IKEA ved den samme motorveisavkjørslen som vi hadde svingt av fra.
Mannen min var sulten, og foreslo at vi kunne spise svenske IKEA-kjøttboller med tyttebærsyltetøy til lunsj. Jeg orket først ikke tanken på å skulle inn i det gigantiske varehuset, for det var en Søndag med regn og proppfullt av mennesker. Men så kom jeg på at jeg kunne benytte anledningen til å kjøpe store pakker med stearinlys til høst- og vinterlageret mitt, og det var nok til at jeg lot meg overtale.
Og her, mens jeg stod med 100 hvite stearinlys i armene, og ventet på å betale, skjedde det et skift i meg. Det var som om slutten på sommeren inntraff akkurat der, og jeg begynte å forberede meg på høsten. Som om kroppen min fra det ene øyeblikket til det neste ga slipp på feriemodus og slaraffenliv, og begynte å innstille seg på de kalde og mørke månedene foran oss.
Det neste som skjedde var at jeg fikk resten av familien med meg inn i en stor, svensk matvareforretning, hvor jeg kjøpte et helt lager med knekkebrød, oliven og økologisk buljong. Det vakte en nærmest berusende lykkefølelse i mitt indre, og resten av bilturen satt jeg med notatboka mi og skrev lange lister med alt jeg gjerne ville fylle skap og skuffer med før vinteren.
Jeg tror at behovet for å samle inn til forråd ligger dypt i oss mennesker, og kanskje særlig i oss som er født og oppvokst her i Norden. Selv om vi er født inn i et samfunn med elektrisk oppvarmede boliger og butikker som selger alt hva hjertet kan begjære hele året rundt, så kommer de fleste av oss fra slekter som i århundrer var nødt til å jobbe hardt for å få høsten i hus. Og det er noe enormt tilfredsstillende og trygt ved å ta ansvar for å fylle opp lagrene våre på denne tida av året. Som om kroppen intuitivt vet at det er viktig.
Jeg mener ikke at vi skal hamstre mer enn vi har bruk for, eller at vi skal la frykten for en hard vinter stresse og bekymre oss, og styre handlingene våre. For vi lever tross alt i en helt annen verden enn forfedrene våre gjorde. Men jeg tror på at det er naturlig for oss å forberede oss på vinteren. Og at det er en måte å leve i takt med naturen og årstidene på, som ligger dypt i oss, og føles nærende for kropp og sjel.
I tiden som har gått siden vi kom hjem fra ferie, har jeg i hvertfall funnet glede i høste, sylte, safte, handle og fylle lagrene våre mest mulig opp. Og jeg har nytt tanken om å kunne gå i hi når vinteren kommer, i visshet om at arbeidet er gjort, hjemmet vårt er klargjort og spiskammerset er fylt.
Jeg har forsøkt å lage en liste over forberedelsene jeg liker å gjøre i høstmånedene. Den kommer helt sikkert til å bli oppdatert løpende, i takt med at jeg lærer mer og blir klokere på hvilke forberedelser som gir mest mening for meg.
Men for nå deler jeg lista her, akkurat som den er. Kanskje er det noe her som kan inspirere deg også? Eller gi deg lyst til å skrive din helt egen liste?
〰️
TING JEG LIKER Å HA NOK AV I TØRRVARELAGERET MITT
Stearinlys
Fyrstikker
Olivenolje
Krydder
Buljong
Tomat på boks
Tomatpuré
Kokosmelk
Havremelk
Pasta
Ris
Havremelk
Mel
Gjær
Havregryn
Linser
Kikerter
Bønner
Oliven
Sesamfrø
Linfrø
Solsikkekjerner
Mandler
Valnøtter
Hasselnøtter
Te
Kaffe
Kakao
Honning
Salt
TING JEG LIKER Å FYLLE FRYSEREN MED
Koke hvite bønner i store porsjoner, og fryse ned i poser av 100-200 gram, så jeg lett kan bruke dem til supper
Rive squash, som det ofte er overflod av i sensommeren, presse ut litt av vannet, og fryse ned i små poser, også til bruk i gryteretter og supper.
Høste alt hva jeg kan av bjørnebær mens de er modne, så jeg kan bruke dem på varm havregrøt på kalde vintermorgener.
Bake litt ekstra hver gang jeg baker brød, så jeg får et lite lager av hjemmebakte rundstykker og brød i fryseren.
Kjøpe bacon når det er på tilbud, da vi bruker mye av det i supper og gryter om vinteren, og det alltid kan høyne nivået på et hurtig måltid de dagene vi har litt travelt.
Kikke etter kjøtt fra dyr som har hatt det godt hver gang jeg er i butikken, og handle når det er på tilbud.
Fryse ned bananer hver gang vi har noen som begynner å bli overmodne, og bruke dem til smoothie, som vi ofte lager til frokost i helgene.
Plukke sopp når det er soppsesong, og fryse ned til vinterens Søndagsmiddager.
TING JEG LIKER Å FÅ ORDEN PÅ I HUSET
Sjekke opp på familiens vintergarderobe, og gjøre opp status på hva vi har av ullgensere, ullundertøy, ullsokker, vinterjakker, vintersko, votter, skjerf og luer. Reparere ting som har gått i stykker, gi bort ting vi ikke bruker lenger og gå til anskaffelse av det vi mangler. Først ved å undersøke om det finnes i våre lokale bruktbutikker, deretter ved å sjekke om det kan kjøpes brukt på nettet - og som siste mulighet: kjøpe nytt, helst fra en lokal butikk, hvis det ikke kan la seg gjøre å finne det vi trenger brukt.
Gå igjennom alle skuffer og skap i hjemmet vårt og kvitte meg med som er utslitt eller ikke blir brukt lenger. Skrive lister over det jeg kan se at vi mangler av sengetøy, kjøkkenutstyr, håndklær, møbler, oppbevaring osv, og kikke etter det hver gang jeg er på en bruktbutikk.
Sørge for at vi har nok av rengjøringsmidler, shampo & balsam, fuktighetskrem, toiletpapir osv.
Rydde i bokhyllene våre, kvitte meg med bøker jeg vet ikke kommer til å bli lest igjen, og skape plass til noe nytt.
Finne frem det vi har av ullpledd, skinn og gulvtepper, og fylle rommene våre med dem, så huset føles varmt og lunt til vinteren.
Sørge for at vi har nok ved og nok opptenningsbriketter til de kalde månedene.
〰️
Denne lista er på ingen måte noen fasit over hvordan man skal forberede seg til vinteren. Den er et uttrykk for det som gir mening for meg akkurat nå, og den måten jeg liker å gjøre vinterhiet mitt klart på, og den er som sagt i konstant endring.
Jeg gleder meg allerede til å oppdatere den, i takt med at jeg utvikler meg og livet beveger seg.
Men håpet er at den allerede nå kan gi næring til deg som leser med.
Del endelig i kommentarfeltet hvis du har særlige ting du liker å gjøre om høsten, som en forberedelse til vinteren. Jeg elsker at vi kan dele praksisene våre med hverandre, og bli klokere i prosessen!
➰
NOTATER OM JOMFRUENS SESONG
22. August - 22. September
En oversikt over alt det jeg opplever at Jomfruens sesong inviterer til:
Landing og fordøyelse
Jeg merker alltid en form for lettelse når solen trår inn i jordtegnet Jomfruen, etter en utadvendt og ekspanderende sommer. Det gir en følelse av landing. Og en invitasjon til å finne tilbake til hverdagen, med alt hva den innebærer av struktur, ritualer og rytmer. Etter en periode med mye bevegelse og mange menneskemøter, er det tid for å skru litt ned for tempoet igjen, merke forbindelse til kroppen og til kjernen, og skape plass til ro og ettertanke. Jomfruen er forbundet med fordøyelsen vår, og under hennes påvirkning gir det mening å fordøye alt det sommeren har gitt oss. Det er tid for å la inspirasjon og innsikter bunnfelle seg, så vi kan trekke essensen ut av dem, og la dem nære oss og gi oss kraft igjennom høsten og vinteren.
Fokus og planlegning
Med Jomfrusesongen merker jeg også et behov for å finne fokus og retning for månedene som kommer. Og en lyst til å gjøre opp status. Hvem er jeg nå, etter sommerens væren og vekst? Hva er viktig for meg? Hva ønsker jeg å handle på i høst? Hva vil jeg bidra med til fellesskapet? Og hvordan skaper jeg en hverdag som er ekte meningsfull og nærende, for både meg selv og dem omkring meg? Jordtegnet Jomfruen hersker over hverdagen, og alle de gode vanene som får livet til å gli lettere. Og gir meg lyst til å sette mål for tiden som kommer, og til å planlegge, helt lavpraktisk og konkret, hvordan jeg beveger meg i retning av dem.
Renselse og ryddighet
Jomfruen forbindes med renhet og renselse. Og når vi lander i sensommeren, merker jeg alltid en trang til å rydde opp i omgivelsene mine, kvitte meg med ting jeg ikke trenger lenger og skape plass til ny energi, både i det indre og i det ytre. Jeg rydder ut av skuffer og skap, støvsuger helt inn i de innerste hjørnene, og får lyst til å nære alt det jordiske. Skape sunne kostholdsvaner. Bevege kroppen og smøre den med gode kremer og oljer. Reparere ting som har gått i stykker. Smøre bordplater og skjærebrett og skinnsko med fett. Dybderengjøre fryseren. Vaske vinduer. Det er som om kroppen intuitivt vet at mørketiden er på vei, og at det gjelder å rense opp og rydde ut og skape en trygg og varm base, før vinteren kommer.
Høste av det som er modent
På denne tide av året modnes alt det vi drømte frem i løpet av vinteren, sådde om våren og ga næring til i løpet av sommeren. Og det er tid for å høste og nyte. Jomfrusesongen byr på bjørnebær, bønner, artisjokker og kantareller. Havregrøt med pære og dryppende honning om morgenen. Solmodne fikner og rotfrukter i sesong. Tomater i drivhuset. Kål i alle slags farger og fasonger. Denne tiden føles så overdådig, så overflodsaktig, og jeg får lyst til å bla i kokebøker, lage store gryter med dampende supper, dekke vakre bord og invitere venner på middag, på en helt vanlig hverdag. For det er tid for å feire høsten! Men også for å arbeide, for det krever en innsats å få alt som er modent i hus, og det skal saftes og syltes, bakes og bearbeides, så lagrene kan fylles opp før frosten kommer.
Min medisin
Høstarbeidet handler ikke bare om sanke frukt og bær og grønnsaker. Det handler også om å høste av det som er modent i vårt indre, la det nære oss dypt, og finne ut av hvordan vi best kan dele det med andre. Jomfruen er en healer, og forbindes ofte med det å være “of service”. Og jeg synes det gir mening å bruke tiden under hennes påvirkning til å undersøke hvilke ressurser, kvaliteteter, ferdigheter, egenskaper og praksiser vi har kultivert dette året, som vi nå er klar til å berike verden med. Det er tid for å samle alt det vi har å by på, og røre det sammen til den helt særlige medisinen som er vår essens, så menneskene omkring oss kan få glede av den. Men også en tid for å innrømme hva vi mangler og hvilke dype behov i oss som ikke er møtt, så vi kan legge en plan for hvordan vi kan åpne oss for det vi trenger fremover.
〰️
SKRIVEREFLEKSJONER I JOMFRUENS SESONG
Hva har denne sommeren vist deg?
Forestill deg at du lever i en landsby med 100 mennesker. Hva ville være din rolle i landsbyen? Hva ville de andre komme til deg for å få hjelp med? Hva ville det føles lett og naturlig å gi?
Hva lengter du akkurat nå aller mest etter å motta?
NOTE:
Jeg er ikke astrolog, og er på ingen måte ekspert på feltet. Men jeg elsker å fordype meg i det astrologiske, og ser det som enda en måte å leve syklisk på. Det jeg har skrevet her er mine egne notater, fra mine private studier. Jeg har en egen mappe hvor jeg nedskriver det jeg lærer og observerer fra sesong til sesong, og deler noe av det her, i håp om at det også kan gi deg næring, og en lyst til å utforske hva de astrologiske skiftene gjør med deg, og hva de forskjellige sesongene inviterer deg til, der hvor du står i livet.
Mine viktigste inspirasjonskilder:
Det Kosmiske Selskab, Astropod, Caritas Astrologi, Amanda Schou og Astrologisk Akademi.
➰
NOTATER OM KREPSENS SESONG
22. Juni - 22. Juli
Krepsen er det astrologiske årets første vanntegn, og er kjent for sin følsomhet, sin sensitivitet og sin inderlighet. Under Krepsens påvirkning merker jeg et større behov for innadvendthet og alenetid, for å forbinde meg med mitt innerste og skape kontakt med følelsene og lengslene som bor i meg. Og jeg næres av å skape rolige stunder for meg selv, hvor jeg jeg kan merke nærvær og dyp kontakt med livet.
Samtidig er krepsen et tegn som forbindes med familie og nære relasjoner. Og siden krepsesesongen alltid ligger i sommerferien, gir den rikelig med anledning til å tilbringe tid med mine nærmeste og styrke båndene til dem. Denne tida på året gir meg lyst til å skape gode stunder med menneskene jeg er glad i, dele øyeblikk av ekthet og glede, og la den inderligheten jeg kultiverer i mitt indre flyte inn i samværet med andre. Det føles som en tid hvor det er viktig å finne balansen mellom det innadvendte og det utadvendte, for jo dypere forbindelse jeg har til meg selv, jo mer kan jeg oppleve dyp og livgivende forbindelse til dem omkring meg.
Krepsen bærer hjemmet sitt på ryggen, og forbindes ofte med vårt fysiske hjem og med følelsen av å være hjemme i livet. Og på denne tida av året merker jeg ofte et behov for å rydde opp og rense ut her hvor jeg bor, rengjøre i dybden, kvitte meg med ting jeg ikke bruker lenger og løsne opp i stagnert energi. Jeg får lyst til å gjøre det vakkert og sjelfullt omkring meg, og lengter etter å få de ytre omgivelsene mine til å matche mitt indre. Hver sommer nærer det meg også dypt å besøke mennesker som inspirerer meg, og la meg berøre av deres måte å bo på, bla i boligmagasiner, oppsøke spennende kunstnerhjem osv.
I tillegg til dette ytre fokuset på hjem, kommer krepsesesongen med en invitasjon til å utforske hva som føles som hjem i det indre. Sommeren får hverdagens rytme til å gå i oppløsning, og muliggjør en dypere lytning, en åpning for inspirasjon, hvor vi kan merke våre mer subtile lag. Det føles for meg som om denne tiden inviterer meg til å undersøke hvem jeg er innerst inne, og være tro mot det jeg merker. Å finne tilbake til min hjemmefrekvens, min sjels essens. Utforske hvem jeg er bak krepseskallet, og hva som skal til for at jeg tør dele mitt innerste med andre.
Krepsen er kjent for å være et omsorgsfullt tegn, og forbindes ofte med det moderlige i oss og med vår evne til å gi og motta næring. Det er tid for å fylle seg selv opp, med alt det som får én til å føle seg næret, elsket, støttet og holdt. Men for å kunne gjøre det, må jeg altså lytte så dypt at jeg merker de innerste behovene mine, og finne motet til å innrømme for både meg selv og andre hva jeg faktisk lengter etter.
Jeg opplever at Krepsen, med sitt beskyttende skall, lærer meg noe om grensesetting. Den viser meg viktigheten av å verne om den indre forbindelsen, bruke tid på det som ekte nærer meg og være ærlig omkring hva jeg har og ikke har kapasitet til. Krepsen har så mye å gi! Og den har evnen til å forbinde seg dypt med andre. Men den kjenner også til viktigheten av sunn avgrensning, og vet at det ikke er bæredyktig å gi, hvis den ikke samtidig føler seg hjemme og fylt opp.
Krepsens tid inviterer meg til å svømme i mitt indre vann, rense bort alt det som føles grumsete og usant, og forbinde meg med mine mest krystalklare dybder. Som en støtte i denne prosessen opplever jeg at det er helende å forbinde meg med vannelementet i det ytre også, og finner dyp næring i å bade i det forfriskende havet, i mørkeblå skogssjøer og iskaldt bekkevann. Og jeg nyter også å sette det indre vannet mitt i bevegelse gjennom pust, dans og sang.
〰️
Skriverefleksjoner i Krepsens tegn:
Hva har jeg bruk for å gi meg selv for å føle meg dypt næret denne sommeren?
Hva lengter jeg etter å motta fra andre?
Hvordan har jeg lyst til å gi næring og omsorg til menneskene omkring meg?
Når og hvor føler jeg meg mest hjemme?
På hvilke områder trenger jeg å sette tydeligere grenser for å føle meg mer næret, trygg og i tråd med mitt innerste.
〰️
NOTE:
Jeg er ikke astrolog, og er på ingen måte ekspert på feltet. Men jeg elsker å fordype meg i det astrologiske, og ser det som enda en måte å leve syklisk på. Det jeg har skrevet her er mine egne notater, fra mine private studier. Jeg har en egen mappe hvor jeg nedskriver det jeg lærer og observerer fra sesong til sesong, og deler noe av det her, i håp om at det også kan gi deg næring, og en lyst til å utforske hva de astrologiske skiftene gjør med deg, og hva de forskjellige sesongene inviterer deg til, der hvor du står i livet.
Mine viktigste inspirasjonskilder:
Det Kosmiske Selskab, Astropod, Caritas Astrologi, Amanda Schou og Astrologisk Akademi.
➰
MITT SOMMERSOLVERV
Årets lyseste dager er her, og naturen strutter av liv og kraft, og inviterer også oss mennesker til å folde oss ut, med alt det vi har å by på.
Jeg liker å markere denne særlige tiden med et lite sommersolvervsrituale, og deler det med deg her. Kanskje er det noe av det som kaller på deg også, eller inspirerer deg til å finne din helt egen måte å feire midtsommeren på?
〰️
MITT SOMMERSOLVERV
Gå ut som det første når jeg våkner.
Vaske ansiktet i morgendugg, stå med bare føtter i gresset og merke solen i ansiktet, eller på hele kroppen, hvis det er en dag hvor det er mulig.
Tenne stearinlys, og la det representere ilden og kraften i mitt indre.
Bevege kroppen intuitivt til nærende musikk. Puste dypt og forbinde meg med det som er levende i meg. Riste løs det som føles stagnert i kroppen, og la det bevege seg igjennom meg.
Drikke vann med nyperoseblader i.
Rense kroppen med vann, enten i havet eller i dusjen, og skrubbe kroppen med en blanding av olje, sukker og tørkede roseblader.
Rydde i huset og gjøre det rent og fint rundt meg. Skifte sengetøy, lufte ut og gi meg selv følelsen av å fylle huset med frisk energi.
Skape et sommeralter i vinduskarmen, med blomster og lys og steiner fra stranden, og la det være en daglig påminnelse om sommerens skjønnhet og kraft.
Tenne bål om kvelden, enten alene eller sammen med mine nærmeste.
Gi meg tid til å reflektere over året så langt, og forbinde meg med det jeg ønsker å invitere inn i tiden som kommer, for eksempel igjennom disse skriveøvelsene:
På hvilken måte er jeg en annen nå, enn da året gikk i gang?
Hva blomstrer i livet mitt akkurat nå?
Hva ønsker jeg å gi mer næring til fremover, så det kan få enda bedre vekstvilkår?
Hva vil jeg gjerne fylle denne sommeren med?
Og til sist:
Bringe disse spørsmålene inn i samtaler med menneskene jeg er glad i, og merke hvordan det styrker forbindelsen mellom oss når vi deler vårt indre med hverandre.
〰️
Å FEIRE MED LETTHET
Jeg gjør ikke nødvendigvis disse tingene rett etter hverandre, eller i denne rekkefølgen. Og jeg sprer dem gjerne ut over flere dager, alt etter hvor mye tid jeg har. Det viktige for meg er ikke å skape et «perfekt» solvervsrituale, men å gi meg tid til å markere den overgangen som solvervet er. Og skape mange små pusterom for meg selv hvor jeg tar lyset og kraften inn, og lar dem bunnfelle seg i mitt indre.
Solverv er for meg et slags nullpunkt, hvor det gir mening å stoppe opp et øyeblikk, gi slipp på gammel og stagnert energi, og skape plass til det nye. Og det føles så godt å ære denne tiden med langsomhet og jordforbindelse, istedenfor å bare la den haste forbi.
Ønsker deg vakre solvervsdager der ute. Og håper du vil skape mange nærende øyeblikk for deg selv, og invitere nærværet og nytelsen inn, midt i en intens tid.
➰
OM Å STOLE PÅ VERDIEN AV DET VI ER OG GJØR
En gang for mange år siden møtte jeg en kvinne som jeg ikke utvekslet et eneste ord med, men som fikk en stor innflytelse på livet mitt.
Det var på en reise til utlandet, hvor kjæresten min og jeg bodde i nærheten av en vakker strand.
Hver kveld gikk vi tur langs denne stranda, og det samme gjorde en eldre kvinne og mannen hennes.
Vi la merke til dem med det samme, fordi de gikk på en helt særlig måte, med langsomhet og eleganse. De var ranke i ryggen og avspente i kroppen, og beveget seg med en form for letthet og verdighet som gjorde inntrykk. Det var som om de tok sin plass i verden med glede og selvfølgelighet, og som om det strålte et særlig lys fra dem, som rørte ved oss som var omkring.
På et tidspunkt, da vi hadde observert dette paret flere kvelder, begynte vi lattermildt å etterligne dem. Vi gikk side ved side i solnedgangen, rettet opp ryggene våre, senket tempoet, og lot som om vi var disse fremmede menneskene. Først var det bare en morsom lek, men plutselig kjente jeg hvordan kvinnens bevegelser nærmest flyttet inn i mitt indre, og ga meg en helt ny følelse av å være i verden. Det var som om noe endret seg i meg, helt ned på celleplan. Som om jeg for første gang fikk en fysisk erfaring av hvordan det føltes å bære kroppen med stolthet og integritet.
Denne opplevelsen flyttet inn i meg.
Og viste meg at det fantes en mer selvkjærlig måte å bevege seg igjennom livet på, som var tilgjengelig, også for meg. At jeg kunne velge å bære kroppen min på denne måten, med frihet og selvrespekt, ikke bare som en lek på en strand i et fremmed land, men i mitt eget liv og i min egen hverdag.
Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har krummet ryggen siden. Eller at opplevelsen endret meg drastisk fra den ene dagen til den neste. Men møtet med denne kvinnen forandret noe. Hun plantet et frø i meg og viste meg en mulighet. En måte å bebo kroppen på, som skapte en lengsel i mitt indre. Hun ble et forbilde for meg, helt uten å vite det, og hver gang hun dukker opp i tankene mine, kjenner jeg takknemlighet.
Tenk at hun, bare med sin måte å være i verden på, kunne gjøre en forskjell for meg.
At vi mennesker, når vi beveger oss igjennom livet med ekthet og naturlighet, kan gi andre motet til å gjøre det samme.
Det rører meg så dypt.
At vi kan løfte og inspirere og påvirke hverandre, bare ved å være dem vi er.
Det er så lett å tvile på om det vi bidrar med i verden er nok. Om det har verdi for andre. Og særlig hvis vi ikke får tilbakemeldinger på det vi gjør. Det er så lett å tro at ingen ser oss, at ingen berikes av det vi har å gi, at det ikke er noen som tar i mot gavene våre.
Men ofte tenker jeg på at mange av dem som virkelig har inspirert meg ikke aner at jeg eksisterer, at de er komplett uvitende om den betydningen de har hatt i livet mitt. Som kvinnen på stranden for eksempel. Eller forfatterne som har berørt meg med bøkene sine. Filmskaperne som har åpnet nye rom i meg gjennom historier og bilder, og kunstnerne som har slått en ny tone an i sjelen min gjennom farger og stemninger. Jeg tenker på de fremmede menneskene som har endret dagen min ved å smile til meg på gaten, og alle tilfeldige møter hvor jeg har følt meg beriket av andres ord og handlinger, væremåte, mot og stil.
Og når jeg tenker på alle dem som har inspirert meg, husker jeg at det vi er og gjør har betydning. At også min måte å være i verden på kan gjøre en forskjell for andre, også når jeg ikke merker det. At det finnes noen der ute som har blitt berørt av noe jeg har sagt eller gjort, og som har latt seg løfte av min måte å være på, helt uten at jeg vet det.
Og da merker jeg på hvor viktig det er at vi tør være dem vi er. At vi ikke holder oss tilbake. At vi våger å ranke ryggen og dele lyset vårt med verden, i tillit til at det vi har å gi er nok.
〰️
SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE
Hvem har inspirert deg, helt uten å vite det?
Kan du huske episoder hvor noen har fortalt deg at din måte å være på har hatt betydning for dem?
På hvilke områder vil du aller helst være et forbilde for andre?
➰
INSPIRASJON: APRIL
En liten liste med ting som har inspirert meg og gitt meg næring den siste måneden.
Kanskje finner du noe her, som kan tenne gnisten i deg også?
〰️
Vision
En bok av Majbritte Ulrikkeholm, som handler om å virkeliggjøre sjelens innerste drøm. Den nærer meg dypt i øyeblikket, og inspirerer meg til å merke hvilke visjoner som er mest levende i meg akkurat nå, og hva jeg kan gjøre for å bringe dem inn i livet. Denne boka ble gitt meg i gave, og den føles virkelig som dét - en gave! En følgesvenn som tar meg i hånden i den skapende prosessen, inviterer meg til å lytte dypt, og skubber meg til å ta små, viktige skritt på den veien som hjertet mitt lengter etter å gå.
Vårmat
Hver vår vender jeg tilbake til denne Pinterest-tavlen, hvor jeg igjennom flere år har samlet oppskrifter til mat som nærer sansene mine på denne tiden av året. Jeg kikker på bildene nærmest daglig i øyeblikket, og lar meg inspirere til å kreere fargerike og livgivende måltider. Tilføyer nye oppskrifter hver gang jeg faller over noe som får tennene til å løpe i vann, og gleder meg over alle råvarene som er tilgjengelige og alle urtene som vokser vildt i naturen nå som våren er her.
Eterisk, glitrende
En spilleliste med instrumentale numre som kjører på repeat her hos meg for tiden. Fordi dens luftige og perlende toner oppløfter og inspirerer meg, og gir meg en lys og lett energi i kroppen. Jeg bruker den både når jeg strekker kroppen om morgenen, som bakgrunnsmusikk når jeg arbeider, og til å ta i mot klienter som kommer til sesjoner her hos meg. Vårlys i fysisk form - sånn føles det!
An Present Heart
En guidet meditasjon fra Tara Brach, som bringer meg hjem til meg selv og åpner meg for et dypere nærvær. Meditasjonen er 16 minutter lang, og det er akkurat kort nok tid til at jeg føler at jeg har tid til å lytte til den, selv på en travel dag. Og samtidig lang nok tid til at jeg lander dypt i kroppen. Alltid en gave å lytte til Tara, og denne meditasjonen er ingen unntagelse.
〰️
Å HVILE I DET UKJENTE - en omfavnelse av blødningen som dyp lytning
Når blødningen min kommer, får jeg ofte en følelse av at jeg ikke vet helt hva jeg driver med her i livet.
Det er som om historien min om hvem jeg er og hva jeg brenner for går litt i oppløsning, og jeg mister fornemmelsen av hva jeg vil og hvor jeg er på vei.
Før kunne denne tilstanden skremme meg. For den føltes som et identitetstap, en retningsløshet og et slags limbo som jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme ut av.
Men nå vet jeg at hver blødning er som en liten død, og at det ikke er noe galt med å hvile i uvissheten for en stund. Denne delen av syklusen inviterer meg til å gi slipp på alt det jeg tror jeg vet om meg selv og verden. Og åpne meg for en innadvendt lytning, som gir meg adgang til mine dypere lag.
Slik sommerfugllarven spinner en puppe, går i oppløsning inne i den og gjenoppstår som sommerfugl, er også jeg i endring ved hver blødning. Menstruasjonen er tiden i puppen, hvor jeg reorganiseres og rekalibreres, og klargjøres til et nytt kapittel av livet.
Jeg kan føle at jeg faller fra hverandre under blødningen. At jeg ikke lenger har en tydelig fortelling om meg selv som jeg kan holde fast i, ingen definisjoner å lene meg på. Men hvis jeg bruker blødningstiden til å lytte, og til å tørre å hvile i det ukjente, da skjer det noe forunderlig. Da er det som om jeg langsomt samler meg og finner fotfeste igjen, men fra et dypere sted i kroppen.
Når jeg gir slipp og lytter, hører jeg sjelens hvisken.
Når jeg gir slipp og lytter, ser jeg mønstre og sammenhenger som jeg ikke kunne se tidligere.
Når jeg gir slipp og lytter, merker jeg hvilke impulser som er levende i mitt indre - og hva som føles livløst og dødt.
Og sakte men sikkert, i takt med at jeg lytter, vokser en ny klarhet frem. En dypere visjon fødes. Og en sterkere fornemmelse av hvem jeg er og hva jeg vil i verden.
Hver blødning er en mulighet for fordypelse.
En gjenfødsel.
Og jeg gjør mitt beste for å verne om de første dagene i syklusen. Skape plass til væren. Åpne meg for det uvisse, lene meg inn i de innerste rommene mine, og lytte til det jeg finner der.
Og litt etter litt blir det lettere å merke det i meg som er levende og vibrerende. Det som er klart til å springe ut.
Sommerfuglen om du vil.
Den som folder seg ut i verden med kraftfulle vinger, når tiden er inne.
〰️
Her kommer en liste med ting som støtter meg i dyp lytning under blødningen.
Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?
〰️
Restorative yogastillinger som støtter kroppen min i å gi slipp
Dyp selvmassasje med nærende olje
Å lytte til guidede meditasjoner som bringer meg inn i værenstilstanden
Å ligge på bakken, kjenne tyngdekraften trekke i meg og la jorda bære meg
Å skrive dagbok
Å lese bøker, se film og høre musikk som rører sjelen
Å finne inspirasjon på Pinterest, i kokebøker, i boligmagasiner osv
Væren i naturen
Langsomme bevegelser og dype strekk
Stillhet
〰️
Og her kommer et par skriveøvelser som nærer meg i denne delen av syklusen:
〰️
Hva ville du bruke den neste måneden på hvis tid & penger ikke var en begrensning?
Hvilke mennesker inspirerer deg aller mest i øyeblikket, og hvorfor?
Hvilke ideer romsterer i ditt indre?
Hva merker du en oppriktig lyst til å skape?
〰️
NÆRING: MARS
Verden blir lysere for hver dag som går, fuglesangen tiltar i styrke, og det samme gjør skaperkraften i mitt indre.
Våren er unektelig på vei!
Her kommer en liste med ting som nærer meg dypt i øyeblikket - kanskje finner du noe her som kan nære deg også?
〰️
Å sitte i sola så snart den stikker hodet sitt frem.
Å pynte med tulipaner og påskeliljer.
Lage lett og grønn mat med masser av krydderurter.
Innrede med lyse farger.
Lage omelett med de første brennesleskuddene.
Danse hver dag, riste og strekke kroppen, forløse vinterens tyngde og kvitte meg med stagnert energi.
Vårrengjøring i huset.
Fargen gul.
Rydde opp i mailboksen min, og avmelde meg mailinglister og nyhetsbrev som ikke nærer meg lenger.
Ta små lurer på sofaen når jeg trenger en hvil.
Potte om stueplantene mine, så de får mer plass og ny, næringsrik jord å vokse i.
Legge merke til vårtegnene i naturen, og la dem inspirere meg i min egen utfoldelse og vekst.
Ta inn kvister med grønne knopper, og se dem springe ut i vinduskarmen i løpet av noen dager.
Forspire frø til hagen.
Male intuitivt med vannfarger.
Gjøre noe som føles modig hver dag, og merke hvordan det får livet mitt til å ekspandere.
Lese, studere, oppta ny kunnskap, utvide bevisstheten min og lære nye ting.
Utfordre meg selv. Pushe grensene mine. Trene styrke og utholdenhet, både fysisk og psykisk. Kjenne at kapasiteten min vokser!
Lage årets første ramsløkspesto og årets første brenneslesuppe.
Pynte maten min med nyutsprungne violer.
Være ærlig omkring å hva jeg har bruk for.
Gi meg lov til å bli mer og mer synlig, stå ved hvem jeg er og hva jeg brenner for, la det indre lyset mitt hente kraft fra den gryende vårsola, og stråle ut i verden.
〰️
Ønsker deg nærende vårdager der ute.
Måtte den neste tiden bringe en masse lys og lyst, mot og kraft, bevegelse og kreativitet!
xxx
Hanne
➰
(Alle bildene i dette oppslaget er fra Pinterest)
SENVINTERMAT
Februar måned er her, og langsomt, langsomt blir dagene lysere og lengre. Når jeg åpner vinduet om morgenen, velter fuglesangen inn, og i kjerret bak huset har de første snøklokkene stukket de hvite hodene sine opp av jorda. Det er senvinterens tid. Snøsmeltningen og vårrengjøringens og utrensningens tid. Tiden hvor både kropp og sjel så smått våkner opp fra vinterdvalen, og strekker seg mot lyset.
I takt med at sola vender tilbake, merker jeg at kroppen kaller på andre matvarer enn dem jeg hadde lyst på midtvinters. Det blir lengre mellom de varme suppene og de dampende gryterettene, for kroppen trenger ny energi, og lengter etter lettere og friskere retter.
For eksempel får jeg alltid et enormt behov for sitrusfrukter ved Februars ankomst!
Kanskje ikke så merkelig, da det er akkurat nå at disse solmodne herlighetene er i sesong. Butikkhyllene bugner av dem, og det gjør kjøkkenbordet mitt også. Jeg presser store glass med iskald appelsinjuice, baker kaker med mandariner og sitron, nyter store stykker av lysegul pomelo til ettermiddagsteen og topper nærmest alle matretter med saftige båter av grapefrukt eller appelsin.
Det føles som å drikke og spise solskinn!
Og gir liv til en vintertrett kropp, som så smått er på vei ut av mørketid og vinterdvale, og hungrer etter lys og C-vitamin.
I tillegg til sitrusfruktenes gule og oransje toner, trekkes jeg mot grønne nyanser i øyeblikket.
Det er som om kroppen intuitivt kjenner at den trenger det friske og det sprø. Og når jeg vandrer langs hyllene i supermarkedet, får jeg lyst på avocado og agurk, kål av alle slag, spinat, salat, purre og store potter med friske krydderurter. Jeg har lyst på mat som knaser i munnen, som strutter av næring, som føles livfull og styrkende. Ethvert måltid skal helst inneholde noe grønt i disse dagene. Og jeg drysser store håndfuller med mynte og koriander, persille, timian og basilikum på det meste av det jeg spiser.
På kalde dager spiser jeg fortsatt havregrøt med varme bjørnebær fra frysereren til frokost (til danske lesere: norsk frokost er det samme som morgenmad). Men oftere og oftere får jeg lyst på noe lysere og lettere. Som yoghurt eller skyr med appelsinbåter og honning. Egg med finsnittet spisskål. Eller en enkel salat med avocado, agurk, cashewnøtter og appelsin.
Og til lunsj spiser jeg ofte en rest med ris fra dagen før, lynstekt på pannen med det jeg har av grønt (for eksempel purre, spisskål eller spinat), toppet med avocado og koriander, og med et dryss av ristede sesamfrø, sesamolje og sitron.
Været innbyr fortsatt til mange kopper te, og i disse dagene drikker jeg meg igjennom lageret mitt. Det føles så godt å bruke det jeg allerede har i skuffer og skap, og samtidig frigjøre plass til nye dufter og smaker i takt med at våren kommer. Jeg drikker mange kopper Earl Grey med melk og honning for tiden. Og hibiscus-te med honning og sitron. Gjerne med et tørket roseblad eller to fra i fjor sommer.
Også baker jeg kaker!
Det er som om de grå Februarukene inviterer til litt ekstra hygge og varme, og kakebaking egner seg godt til disse siste innedagene, før verden igjen springer ut og hagen og skogen kaller. Litt lenger ned finner du oppskrifter på et par av mine yndlingskaker akkurat nå.
MINE SENVINTERRETTER
Her er en oversikt av noen av rettene som lages oftest i kjøkkenet mitt for tiden. Noen av dem er allerede nevnt i teksten over, men her får du dem samlet. Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?
〰️
Skiver av godt rugbrød, servert med spinat, tynne skiver av stekt kylling, avocado og basilikum.
Salat med fennikel, appelsin, avocado og mynteblader (litt ála denne, men noen ganger lager jeg den mer som denne)
Pasta lynstekt med spisskål og spinat, vendt i fløte og servert med appelsin og avocado (se oppskrift lenger ned)
Bakt gresskar servert med fersk feta og frisk timian (fungerer som tilbehør til nesten alt!)
Potetrøsti (kartoffelpannekaker) med dilldressing (se oppskrift lenger ned)
Terte med purre og bacon (bytter ofte ut bacon med feta)
Formkake med rabarbra fra fryseren (for eksempel etter denne opskriften)
Gresk youghurt eller skyr med appelsin, toppet med for eksempel mynte og cashewnøtter (litt inspirasjon her)
Tortillalefser med bakt gresskar, syltet rødløk, avocado, agurk, cremefraiche og koriander.
Hjemmelaget pizza med cremefraiche, mozzarella, tynne skiver av gresskar, tynne skiver av pære, masse løk, frisk timian og litt revet ost.
〰️
FEBRUAR MÅNEDS HANDLELISTE
Til sist, en kjapp oppsummering av det vi handler mest av her i huset for tiden:
〰️
Og så gjenstår det bare å ønske deg en nærende senvintertid der ute.
Håper du finner inspirasjon i noe av det jeg har delt her. Men aller mest at du vil lytte til kroppen din og la den fortelle deg hva den har bruk for her i overgangen mellom vinter og vår.
Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har særlige retter eller råvarer som gir deg kraft og næring i disse dagene!
➰
NYMÅNE I STEINBUKKEN - Tanker om det livet jeg vil bygge
Jeg sitter i den vesle stua vår, med et tent stearinlys i vinduskarmen, og med notatboka mi foran meg.
Det er nymåne i Steinbukkens tegn i dag, og jeg tar meg tid til å lytte. Til de fine strømningene i mitt indre, vibrasjonene som kommer helt nede fra dypet. Til drømmene og lengslene som bor i meg. Til alt det jeg merker at jeg har lyst til å skape og oppleve i dette nye året.
De siste kveldene har jeg sett en så vakker dokumentar, om en svensk mann som bygger en liten hytte, i fjellene der hvor han bor. Det finnes verken vei eller sti inn til stedet hvor han vil bygge, så derfor må han selv bære alle materialene på ryggen, mens han går på beina gjennom det ulendte terrenget. Planke for planke bærer han, i sol og regn, i vind og snø. Og det er noe så utrolig rørende ved dette. Det lille mennesket med en stor drøm og en like stor dedikasjon. Med villigheten til å ta skritt for skritt, bokstavelig talt, for å realisere drømmen.
Og denne serien har fått meg til å tenke. På mine egne drømmer. På det jeg selv ønsker å utrette og manifestere. På husene jeg ønsker å bygge og fjellene jeg ønsker å bestige, både fysisk og metaforisk, i dette forunderlige livet.
Og det er som om det hele, både serien jeg har sett og tankene det har skapt i meg, korresponderer så fint med Steinbukkens tema. Dette hardtarbeidende og realistiske jordtegnet, som er i stand til å sette seg et mål, og nå det. Som utrettelig og ambisiøst arbeider seg frem i livet, steg for steg, mot de høyeste tindene, hvor sollyset glitrer og lufta er klar.
Det er så mye å lære her. Om fokus og engasjement. Om visjoner og vilje. Om å lytte til sine innerste verdier, og la hverdagens handlinger springe ut av dem.
Jeg kjenner inspirasjonen vokse frem i meg.
Jeg merker hvordan det nye året kommer med muligheter og håp, med kraft og med styrke.
Og jeg kjenner hvordan årets første nymåne åpner livgivende rom i min kjerne, og inviterer meg til å lytte.
I kveld når roen har senket seg i huset, vil jeg tenne enda et stearinlys. Og så vil jeg undersøke disse spørsmålene for meg selv:
Hva ønsker jeg meg mer av i året som kommer?
Hva kan jeg merke en dyp lengsel etter å skape?
Hva inspireres jeg oppriktig av i øyeblikket?
Hva er suksess for meg?
Og jeg vil bruke svarene jeg finner til å sette en kurs for året.
Utpeke meg en retning.
Merke, dypt i mitt indre, hvilke fjell det er tid for å bestige.
Og hva som er viktig og verdifullt nok for meg, til at jeg vil dedikere meg til det med all min kraft.
Og med hele mitt bankende hjerte.
〰️
INSPIRASJON: JANUAR
En liten liste med ting som har inspirert meg og gitt meg næring den siste måneden.
Kanskje finner du noe her, som kan vekke gnisten i deg også?
〰️
At bära ett hus
Svensk dokumentarserie om en mann som har bestemt seg for å bygge en hytte, på en plass hvor det er ikke er mulighet for å komme frem med bil. Han bestemmer seg for å selv bære materialene til huset på ryggen, planke for planke, mens han går på beina og på ski igjennom det ulendte terrenget. Jeg ble dypt inspirert av denne lille perlen av en serie. Som sier noe om menneskets drivkraft. Om naturens visdom. Og om verdien av å skape noe vakkert og bæredyktig og meningsfullt, med sine egne hender.
Karin och Carl Larsson
Enda en svensk miniserie! Denne gangen om de svenske kunstnerne Karin og Carl Larsson, og deres fantastiske hjem i Sundborn, som har inspirert generasjoner av kunstinteresserte mennesker fra hele verden. Serien gir et spennende innblikk i en kunstnerfamilies liv på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Og ikke minst et fascinerende kikk inn i en måte å skape et hjem og en hverdag på, som er like inspirerende i dag, over 100 år senere. En liten skattekiste for enhver som næres av farger og former, kunst og håndverk, skaperkraft og design!
Vinterdans
En spilleliste som inspirerer meg til fri bevegelse i øyeblikket. Som inviterer meg til å lytte dypt til kroppen min, og forbinde meg med kraften, visdommen, lekenheten og livsgleden som bor der.
Facing our Fears
Podcast med den alltid inspirerende Michael Meade, som handler om hvordan vi alle må kikke den dypeste frykten vår i øynene, hvis vi ønsker å åpne døren inn til det livet vi aller mest ønsker å leve.
Receiving Life in Open, Awake Awareness
En guidet meditasjon fra Tara Brach, som skaper så mye ro og plass inne i meg i disse vinterdagene. Å lytte til den beroligende stemmen hennes, som guider meg dypere inn i stillheten i meg selv, gir meg næring og hvile.
〰️
NÆRING: JANUAR
Januar er kald og klar.
Med en følelse av ny begynnelser og ny energi, men også med et stort behov for innadvendthet og dvale.
Dette er tiden for å drømme frem det nye året, langsomt og inderlig, mens vi svøper oss i myke ulltepper og tenner stearinlys i mørket, mens gnisten vekkes i det indre.
Her kommer en liste med noe av det som nærer meg aller mest i Januarkulda. Kanskje finner du noe her som også kan nære deg?
〰️
Morgenpraksis med myk bevegelse og dype strekk
Varm havregrøt med bjørnebær fra fryseren
Hvite tulipaner
Hjemmestrikkede ullsokker på beina
Å til enhver tid ha en dampende gryterett eller en simrende suppe putrende på komfyren
Morgentur i gnistrende sollys
Kakao med krem
Dybdeopprydning i skuffer og skap
Kvitte meg med det jeg ikke trenger lenger, og skape tomrom hvor det nye kan få plass
Lag på lag med ullklær, fra innerst til ytterst
Nærende samtaler med gode venner, med åpenhjertig deling av det levende livet
Rugbrød med kylling og avocado i tynne skiver
Tusen kopper te i løpet av dagen
Drømme om hvilke blomster jeg skal ha i hagen i sommer.
Å se film og lese bøker som inspirerer meg helt inn i sjelen
Utnytte resurserne jeg allerede har; lage mat av råvarer fra fryser og tørrlager, sy nye ting av gamle stoffrester, reparere ting som har gått i stykker
Skrive lange lister med ting jeg drømmer om å skape og oppleve i året som kommer
Enkelhet og renhet
Finne inspirasjon i bøkene jeg allerede har
Sauna med etterfølgende isbad
Planlegge og skape struktur
Hvile i varme dyner og myke puter
Langsomme bevegelser
Dyp pust
Stille stunder ved bålet
Å stå under en glitrende stjernehimmel
Å starte og avslutte dagen i stearinlysets skjær
〰️
Bildene i dette oppslaget er fra dette albumet på Pinterest.
Ønsker deg en nærende Januar der ute.
Måtte den bringe dyp hvile, helende ro og øyeblikk av gnistrende klarhet.
xxx
Hanne
NOTATER & BRUDDSTYKKER No. 4
En samling med ord både fra mitt eget indre og fra andre. Setninger og sitater jeg har skrevet ned i notatbøkene mine, fordi de har rørt noe i meg ~ kanskje kan de også nære deg?
〰️
“One of the deepest longings of the human soul is to be seen”
– John O’Donohue
〰️
“Take time to see the quiet miracles that seek no attention”
– John O’Donohue
〰️
Leave a trail of light behind you
Everywhere you go
Whose darkness you’ll illuminate
You may never know
– L R Knost
〰️
et bål
vil jeg være
så inderlig
vil jeg verne om
min egen flamme
så insisterende
vil jeg nære den
at den aldri dør ut
men blir en blussende ild
i natten
hvor andre
kan søke varme
〰️
“Many of us have been conditioned from an early age to deny the feeling and expressiveness of our bodies. Much of our energy and aliveness is then inhibited, and we also loose access to the knowledge and wisdom that the body holds. Often we feel cut off, dissociated from our physical body, which can lead to sensations of ungroundedness, tension or weakness, discomfort, pain and lack of real and vital contact withour environment. These sensations will also be reflected in our psychological states and the health of our bodies".”
– Linda Hartley / Wisdom of the body moving
〰️
øyeblikket er
grenseløst
uendelig dypt
og åpner seg
i alle retninger
〰️
«People manipulate because they don’t know how to lean into the vulnerability of asking for what they want - because it feels fucking awkward at times.
It’s easier to use manipulation to coerce than it is to sink into your own insecurities around feeling your own needs + asking for support.
But the repercussion of manipulation < the gift of liberation that comes with holding yourself through the vulnerability of asking for what you need and even potentially, being met in your needs»
- Sigourney Belle Weldon
〰️
“The essence of true love is mutual recognition - two individuals seeing each other as they really are”
– @dearklaude
〰️
“My own time on earth has led me to believe in two powerful instruments that turn experience into love: holding and listening. For every time I have held or been held, every time I have listened or been listened to, experience burn like wood in that eternal fire, and I find myself in the presence of love”
– Mark Nepo
〰️
“Softness is the manifestation of inner safety. It’s our natural state when our nervous system is calm.
The direct opposite of softness is stress, which is the manifestation of inner unsafety”
– Jessica Fawn
〰️
Gi plass til stillheten.
〰️
There are always deeper secrets to be revealed.
➰
10 TING SOM GJØR MEG GLAD
Å tenne et stearinlys som det første om morgenen, for å ønske den nye dagen velkommen.
Å koke tevann i en gryte på komfyren, istedenfor i vannkoker. Ta meg tid til ro og langsomhet, og la tebryggingen være et rituale som kaller meg til større nærvær.
Å fylle husets vaser med påskeliljer og tulipaner, hyasinter og greiner med nyutsprungne skudd.
Å åpne vinduet på vidt gap, så jeg kan høre fuglesangen. Ta meg tid til å virkelig lytte, og merke hvordan den sprudlende kvitringen rører meg i mitt indre.
Å plukke ramsløk, fioler, brennesle og skvalderkål til dagens måltider, og merke gleden ved å hente næring og kraft direkte fra naturen.
Å gå i skogen i vårregn, og se hvordan det myke regnet får allting til å åpne seg mot verden. Og kjenne at den samme åpningen skjer inne i meg.
Å skrive brev til mennesker jeg elsker. Og nyte opplevelsen av at kommunikasjonen mellom oss gjerne må være dyp og langsom.
Å gi plass til nysgjerrighet. Ikke tro at jeg har alle svarene, men lytte så dypt til verden omkring meg, at allting åpner seg i alle retninger.
Å skrive lister som hjelper meg med å merke hva som rører seg i meg. Hva er jeg takknemlig for? Hva har jeg lyst til å skape? Hva gjør meg glad?
Å rydde opp i huset før jeg legger meg hver kveld, så den nye dagen kan starte med klarhet og ro.
➰
MIN UKE – en hyllest til strukturene som bærer meg
Jeg har lenge vært glad i rytmer og ritualer.
Som selvstendig er jeg selv ansvarlig for å skape struktur i hverdagen, og det betyr mye for meg at jeg har skapt et naturlig rammeverk som støtter meg i å leve det livet jeg ønsker å leve. Det er befriende å ha noen faste tidspunkter å gjøre ting på, så jeg ikke hele tiden skal ta stilling til hva som skal gjøres når!
Jeg har mange forskjellige rytmer som jeg forsøker å leve etter. Disse rytmene er på ingen måte en fasit som jeg føler meg forpliktet til å følge. Men et naturlig navigasjonssystem som hjelper meg med å finne balanse i livet, og med å få gjort det som er viktig for meg.
Årsrytmen min har jeg beskrevet i Årshjulsbrevene som du finner her inne i portalen, månedsrytmen min forteller jeg om i e-boka Min Syklus, og i dette innlegget vil jeg skrive litt om ukesrytmen min.
Ikke fordi jeg mener at den er optimal eller kan brukes av alle. Mennesker som har et annet arbeidsliv enn mitt, vil jo for eksempel ha en helt annen ukesrytme enn min. Men kanskje kan min måte å organisere meg på allikevel være til inspirasjon? Og kansje kan den få deg til å tenke mer over din egen ukesstruktur, og utforske om den kan justeres på en måte så den nærer deg enda dypere?
Her kommer i hvertfall et innblikk i hvordan min uke er bygget opp.
Og som sagt, dette er ikke et skjema jeg lever slavisk etter, jeg gjør ofte endringer, bytter rundt på dagene osv, men det å ha en grunnstruktur som jeg kan peile ut i fra, gir meg trygghet, jordforbindelse og stabilitet - og styrker skaperkraften min!
〰️
MANDAG er min administrative dag.
Her tar jeg meg av alt det praktiske som skal gjøres, både i firmaet mitt og i hjemmet. Jeg betaler regninger og sender fakturaer, svarer på mail, rydder opp i innboksen, redigerer bilder, fører regnskap, oppdaterer hjemmesiden min, ordner ting som skal ordnes og tar meg av diverse hengepartier.
Jeg danner meg et overblikk over uka som kommer og planlegger kommende arbeidsoppgaver. Mandagen er en slags grunnopprydningsdag, hvor jeg får styr på løse tråder og sørger for å komme til bunns. Jeg prøver å unngå å ha avtaler denne dagen, da det føles godt for meg å arbeide fokusert og målrettet, lande i meg selv og komme godt i gang med uka.
Jeg rydder også opp i huset, vasker tøy og sørger for at ting er i mest mulig i orden rundt meg om Mandagen. Og jo mer jeg får gjort denne dagen, jo mer plass frigjøres til at jeg kan gjøre helt andre ting når Tirsdagen kommer.
〰️
TIRSDAG er nemlig min skapende dag!
Denne dagen bruker jeg på de kreative prosjektene som ligger hjertet mitt aller nærmest. Det kan være alt fra å skrive på en tekst eller arbeide med bilder, til å lage en guidet meditasjon eller planlegge en kvinnesirkel. Alt etter hva jeg er i gang med – og hva jeg er inspirert til å skape i øyeblikket.
Det viktigste for meg denne dagen, er at jeg arbeider på det som betyr mest for meg. At jeg dedikerer meg til min egen skaperkraft. Og nærer alt det jeg ønsker skal vokse seg stort og fyldig i livet mitt. Det føles så godt å bruke tid på det som får sjelen til å synge! Og langsomt, Tirsdag for Tirsdag, ser jeg hvordan de fine trådene i mitt indre veves sammen til faktiske skaperverker, som kan nære både meg selv og andre.
Tirsdagen er min kunstneriske dag, og jeg gjør mitt beste for å fylle den med farger, inspirasjon, blomster og musikk. Lager god lunsj og drikker mange kopper te – og fyller meg selv opp med næring og inspirasjon, så begeret mitt ikke kan annet enn å flyte over.
〰️
ONSDAG er min fysiske og praktiske dag.
Dette er en dag hvor jeg forsøker å komme vekk fra skrivebordet, og prioriterer å gjøre ting hvor jeg skal være fysisk aktiv, bruke kroppen og være ute i verden.
Jeg prøver å skape plass til trening eller en tur i naturen denne dagen. Og ofte legger jeg ærender, arbeidsoppgaver ute av huset og avtaler med andre her. For eksempel legger jeg ofte fotooppgaver her, da det gir meg mulighet for å være i naturen sammen med andre mennesker, og gir meg en følelse av å være på eventyr, og bli fylt opp av ny inspirasjon og energi.
Dagen brukes også på praktiske oppgaver som hagearbeid, opprydning, matlaging, reparere ting som skal fikses osv. Jeg vasker stort sett alltid klær om Onsdagen - og handler gjerne inn til dagene som kommer.
〰️
TORSDAG har jeg skapende dag igjen.
Men mens Tirsdagen er en veldig fri og åpen dag, hvor jeg går etter det jeg lyster, er Torsdagen mer en dag som handler om å avslutte og ferdiggjøre ting, siden det nærmer seg slutten på uka.
Det er en dag hvor jeg jobber videre med prosjekter som allerede er i gang. Og dedikerer meg til å legge inn den innsatsen og det arbeidet som trengs for at noe skal bli ferdig.
Det fungerer veldig godt for meg at jeg har Onsdagen, som en mer praktisk og fysisk dag, mellom de to kreative dagene mine. For ofte har mye blitt satt i bevegelse i meg ved å «holde pause» fra prosjektene mine, og bruke tiden på mer praktiske oppgaver. Og det gjør at jeg om Torsdagen gjerne kan se mer klart, har ny energi til å gjenoppta arbeidet og har lettere ved å se hva mitt neste skritt skal være.
〰️
FREDAG er dagen for avslutning og ferdiggjørelse.
Jeg sørger for å runde av og få gjort det som skal gjøres før uka er omme. Tar meg av løse ender, hengepartier og ting jeg har utsatt. Så jeg kan holde fri i helga med god samvittighet.
Fredagen kan se forskjellig ut fra uke til uke, alt etter hvilke oppgaver jeg har i kalenderen. Ofte redigerer jeg bilder til klienter, sender ut nyhetsbrev eller legger siste hånd på verket på kreative prosjekter. Det er en dag hvor jeg motiveres av å komme i mål, se konkrete resultater og rydde bordet, både bokstavelig talt og metaforisk.
Om ettermiddagen går jeg gjerne og smårydder litt i huset, før det er tid for Fredagshygge i familien, med nærvær, film og god mat.
〰️
LØRDAG er store husarbeidsdag!
Da rydder hele familien opp hjemme hos oss, gulvene blir støvsugd, ting som ligger og flyter blir satt på plass, kjøleskapet blir vasket og skittentøyskurven tømt. Vi setter på høy musikk, deler på oppgavene, og prøver å skape en hyggelig stund ut av det. Dagen brukes også på andre praktiske oppgaver som skal løses, for eksempel å lage mat, gjøre ærender, bære inn ved, gjøre hagearbeid, reparere ting som skal repareres osv.
Noe av det beste med å rydde opp, synes jeg, er at det skaper klarhet. Når jeg rydder opp blir det alltid tydelig for meg hva jeg har - og hva jeg mangler. Tankene faller ofte på plass i takt med at det blir ryddigere omkring meg, og mange idéer og innsikter oppstår i prosessen.
Og når opprydningen og alt det praktiske er ferdiggjort, er det tid for å kose seg!
Lørdag ettermiddag byr stor sett alltid på god mat – og gjerne nærende samvær med gode mennesker, hvis energien er til det.
〰️
SØNDAG er hviledag.
Og en av mine yndlingsdager!
Her prøver jeg å la arbeidet ligge, så mye som jeg kan, og dedikerer meg til nærvær og nytelse, inspirasjon og næring.
Jeg elsker å starte Søndagen med å tenne stearinlys, drikke te, skrive, lese og bevege kroppen mykt - mens datteren min får lov til å se en film. Deretter spiser vi god frokost (gjerne med croissant & scrambled eggs) og så står dagen bare mest mulig på det vi har lyst til. For meg kan det for eksempel være å være i naturen, lage mat på bål, bla i kokebøker og finne inspirasjon - eller høre en guidet meditasjon.
Om Søndagen planlegger jeg også uka som kommer. Vi har en familiekalender, hvor vi sammen skriver ned de forskjellige tingene som skal skje. Og så har jeg min personlige kalender, hvor jeg skriver ned egne planer og avtaler. Jeg bruker også notat-appen på telefonen til å skrive en to-do liste med alt jeg merker energi på å utrette den kommende uka. Og elsker at appen gir meg mulighet for å lage små check-bokser hvor jeg lan krysse av etterhvert som jeg får tingene gjort!
Søndagen handler for meg om å lande dypt i meg selv, og om å tilbringe nærende tid med mine nærmeste. Det er en dag hvor jeg sørger for å fylle lagrene mine helt opp, og forbinde meg med min egen kjerne.
Jeg hviler og nyter så mye jeg kan, og lar dagen være et hellig pusterom, for kun på den måten blir jeg klar for en ny uke hvor jeg også har noe å gi til andre.
〰️
Det var litt om min uke - kanskje har du funnet noe her som du kan bruke i ditt eget liv?
Hvis du også har en ukesstruktur som nærer deg, eller ukentlige ritualer som gir deg glede og styrker skaperkraften din, ville jeg elske å høre om det.
Del gjerne i kommentarfeltet, så vi kan inspirere hverandre!
➰