NYMÅNE I STEINBUKKEN - Tanker om det livet jeg vil bygge

Jeg sitter i den vesle stua vår, med et tent stearinlys i vinduskarmen, og med notatboka mi foran meg.

Det er nymåne i Steinbukkens tegn i dag, og jeg tar meg tid til å lytte. Til de fine strømningene i mitt indre, vibrasjonene som kommer helt nede fra dypet. Til drømmene og lengslene som bor i meg. Til alt det jeg merker at jeg har lyst til å skape og oppleve i dette nye året.

De siste kveldene har jeg sett en så vakker dokumentar, om en svensk mann som bygger en liten hytte, i fjellene der hvor han bor. Det finnes verken vei eller sti inn til stedet hvor han vil bygge, så derfor må han selv bære alle materialene på ryggen, mens han går på beina gjennom det ulendte terrenget. Planke for planke bærer han, i sol og regn, i vind og snø. Og det er noe så utrolig rørende ved dette. Det lille mennesket med en stor drøm og en like stor dedikasjon. Med villigheten til å ta skritt for skritt, bokstavelig talt, for å realisere drømmen.

Og denne serien har fått meg til å tenke. På mine egne drømmer. På det jeg selv ønsker å utrette og manifestere. På husene jeg ønsker å bygge og fjellene jeg ønsker å bestige, både fysisk og metaforisk, i dette forunderlige livet.

Og det er som om det hele, både serien jeg har sett og tankene det har skapt i meg, korresponderer så fint med Steinbukkens tema. Dette hardtarbeidende og realistiske jordtegnet, som er i stand til å sette seg et mål, og nå det. Som utrettelig og ambisiøst arbeider seg frem i livet, steg for steg, mot de høyeste tindene, hvor sollyset glitrer og lufta er klar.

Det er så mye å lære her. Om fokus og engasjement. Om visjoner og vilje. Om å lytte til sine innerste verdier, og la hverdagens handlinger springe ut av dem.

Jeg kjenner inspirasjonen vokse frem i meg.

Jeg merker hvordan det nye året kommer med muligheter og håp, med kraft og med styrke.

Og jeg kjenner hvordan årets første nymåne åpner livgivende rom i min kjerne, og inviterer meg til å lytte.

I kveld når roen har senket seg i huset, vil jeg tenne enda et stearinlys. Og så vil jeg undersøke disse spørsmålene for meg selv:

Hva ønsker jeg meg mer av i året som kommer?

Hva kan jeg merke en dyp lengsel etter å skape?

Hva inspireres jeg oppriktig av i øyeblikket?

Hva er suksess for meg?

Og jeg vil bruke svarene jeg finner til å sette en kurs for året.

Utpeke meg en retning.

Merke, dypt i mitt indre, hvilke fjell det er tid for å bestige.

Og hva som er viktig og verdifullt nok for meg, til at jeg vil dedikere meg til det med all min kraft.

Og med hele mitt bankende hjerte.

〰️