HVA DRØMMER DU OM?

Vinteren er drømmetid.

Og i dag vil jeg dele en liten skriveøvelse med deg, som jeg ofte vender tilbake til i min egen praksis, når jeg merker at det er tid for å forbinde meg med drømmene mine.

Det er en enkel øvelse, som ikke tar særlig lang tid. Men den gir meg alltid både klarhet og næring, og jeg håper at den kan inspirere deg også.

Begynn med å skrive ned tre ting du drømmer om akkurat nå.

Bruk litt tid på å finne inn til drømmer som virkelig føles levende i deg. Det kan være små ting og store ting. Det viktige er at det føles som noe du ekte og oppriktig og inderlig drømmer om og ønsker skal skje, der hvor du er i livet.

Deretter vil jeg, for hver av de tre tingene du har skrevet ned, invitere deg til å undersøke dem dypere.

Begynn med den første drømmen, og utforsk de følgende spørsmålene i notatboka di:

Hvilken følelse vil det gi deg å oppnå denne drømmen?

Hva kan du gjøre for å gi deg selv denne følelsen allerede i dag?

Når du har besvart begge spørsmålene, går du videre til den neste drømmen, og undersøker også den i dybden. Og slik fortsetter du til du har undersøke alle drømmene du har skrevet ned.

Her er et eksempel fra min egen skrivepraksis på hvordan øvelsen kan se ut:

Hva drømmer du om?

Å ha økonomisk trygghet.

Hvilken følelse vil det gi deg å oppnå denne drømmen?

Følelsen av å kunne gi slipp. Lene meg tilbake. Hvile. Ta i mot. Føle at jeg er støttet og holdt.

Hva kan du gjøre for å gi deg selv denne følelsen allerede i dag?

Skape en myk oase i hjemmet vårt hvor jeg kan hvile, lese, skrive, høre musikk, meditere, trekke meg tilbake og spenne fullstendig av i kropp og sinn.

Massere kroppen med olje, og støtte meg selv i å gi slipp på spenninger.

Tillate meg selv å puste dypt, åpne hjertet i tillit og frigjøre stagnert energi.

〰️

Når du har utforsket de tre drømmene dine på denne måten, har du forhåpentligvis en liste med helt konkrete ting du kan gjøre for å komme tettere på det du ønsker deg mer av i livet.

Jeg håper at øvelsen vil støtte deg i å skape forbindelse til de dypereliggende lagene som drømmene dine springer ut av, og at du også vil vende tilbake til den, igjen og igjen.

Lykke til!

〰️

(Maleri av Artus Scheiner, The Little Stars of Gold, 1921)

VINTEREN ER PÅ VEI

Kjære du.

Det er tidlig morgen, og fortsatt mørkt ute, mens jeg skriver disse ordene til deg.

Jeg har tent stearinlys i den lille stua hvor jeg har skrivebordet mitt, og brygget meg en kopp te med frisk ingefær, som jeg så ofte gjør på disse mørke morgenene. Det er helt stille i huset. Og det er helt stille utenfor. Den første snøen falt i natt, og gjennom vindusrutene skimter jeg en hvit verden, som langsomt kommer til syne i takt med at lyset begynner å vokse.

En del av meg har nesten ikke lyst til at det skal bli lyst.

Har bare lyst til å sitte her i mørket, i stillheten, med et ullteppe over skuldrene og en salig ro i hjertet. Ta innover meg dette skiftet som foregår akkurat nå, både inne i meg og omkring meg. Merke det helt inn i knoklene. At vinteren er på vei.

I går da jeg gikk tur i skogen, vasset jeg i brunt løv helt opp til anklene. I dag er verden myk og perlemorsfarget, sånn ser det i hvertfall ut, når jeg betrakter den skinnende snøen der ute, fra det varme mørket her inne.

Det er noe så magisk over denne tida.

Fredfullheten som kommer med snøen.

Og kroppen som vet hva det betyr: at det snart er tid for å hvile.

At det snart er tid for å avslutte årets arbeidsoppgaver, trekke seg dypt inn i vinterhulen, og la allting gå i dvale.

Å holde vinter.

Det er noe av det vakreste jeg har lært i livet mitt gjennom de siste årene. Å tillate meg selv å gå ned i tempo, lytte dypt og ta i mot næring. La kroppen samle krefter og inspirasjon, som vil danne grunnlaget for en ny vekstsesong når våren kommer.

Jeg har allerede vært i gang med vinterforberedelsene en stund.

For dette er den sjette vinteren i det gamle landhuset her hvor vi bor, og jeg vet etterhvert hva som skal til for å gi meg selv en nærende vintertid. Og hvor viktig det er for meg gjøre hjemmet mitt til et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake, og skape ro og fordypelse i vintermørket.

Jeg har samlet en liste med noe av det som styrker og støtter meg igjennom den tiden av året vi er på vei inn i. Og det føles meningsfullt å dele den med deg nå, på årets første ordentlige vinterdag.

Håper du vil finne noe her som kan gi deg næring!

〰️

MITT VINTERHI

Myk innredning

Når vinteren er på vei, finner jeg frem alt jeg eier og har av ulltepper og myke saueskinn og behagelige puter. Og skaper små hjørner og kroker i hjemmet mitt, som innbyr til avslapning og hvile. Ullyogamatta mi blir flittig brukt på denne tiden av året, jeg bruker den mest til å bare ligge på gulvet med et varmt teppe over meg når jeg trenger en rolig stund. Pinnestolene ved spisebordet får sauskinn i ryggen. Og jeg legger gjerne et saueskinn i senga på ekstra kalde dager også. Det får meg til å føle meg så varm og så trygg!

Lag på lag med ull

Det er ikke bare hjemmet mitt som trenger ekstra varme og mykhet i vintermånedene, det samme gjelder kroppen. Og jeg kler meg gjerne i lag på lag med ull, fra innerst til ytterst, på denne tiden av året. Det gir ro i nervesystemet når jeg holder meg varm, og jeg nyter den gode følelsen av selvomsorg det gir når jeg har på meg ulne sokker, strikkede gensere og myke halstørkleder.

Beroligende musikk

Vinteren er tiden for langsomhet og fordypelse. For drømmer og dyp lytning. Og for meg styrkes denne drømmende og innadvendte kvaliteten når jeg lytter til rolig og stemningsfull musikk. Jeg liker å sitte i stillhet som det første om morgenen, og som det siste før jeg skal i seng om kvelden. Men resten av dagen strømmer det ofte myk musikk ut av høyttaleren når jeg er hjemme i vintermånedene. Jeg har lagd flere spillelister spesielt til denne tida, og når jeg lytter til dem føles det som å motta næring og inspirasjon direkte inn i kroppen.

Stearinlys i mørket

Mørketida er stearinlystid. Og selv om det ikke er det beste for inneklimaet, så er levende lys det eneste alternativet for meg. Jeg tenner lys som det første hver morgen. Og som det siste hver kveld. Jeg tenner lys ved hvert måltid. Når vi kommer hjem fra skole og jobb. Når vi får gjester, og når det bare er helt alminnelig hverdag. Og så sørger jeg for å lufte godt ut flere ganger om dagen, for ilden fra stearinlysene kan jeg ikke unnvære. Den gir varme og sjelfullhet, og minner meg om den brennende ilden i mitt indre, som det føles så viktig å være i forbindelse nå hvor lyset svinner i det ytre.

Et fyldig matlager

Å ha nok mat i huset gir meg også trygghet om vinteren. Det handler ikke om å hamstre, men om å ha et fornuftig lager, slik forfedrene våre alltid har hatt her på de nordlige breddegrader. For dem handlet det om overlevelse. For meg handler det om å følge årets rytme. Å fylle skuffer og skap og fryser med så mye jeg kan i løpet av høsten, mens energien er høy og lyset fortsatt regjerer, så jeg kan hvile og gå mest mulig i dvale om vinteren, vel vitende om at jeg har det jeg trenger i huset.

Lys & mørke

Jeg leste en gang at menneskets viktigste oppgave om vinteren er å få nok lys og nok mørke. Det synes jeg var både meningsfullt og vakkert. Jeg øver meg på å la morgenene og kveldene være mørke, uten for mye kunstig lys, og på å gå utenfor i de mørke vinterkveldene, som kun er opplyst av stjerner. Og samtidig sørger jeg for å komme ut i løpet av dagen, så kroppen får påfyll av alt det gode som det sparsommelige dagslyset gir.

Varme innenifra

Varmende næring er alfa og omega i de kalde vintermånedene. Og få ting bringer meg mer glede og trygghet enn å ha en duftende gryterett eller en stor gryte med chai boblende på komfyren. Varmende krydder som kanel, nellik, ingefær, kardemomme, spidskommen og stjerneanis hører vintertiden til, og holder liv i den indre ilden. Jeg gjennomgår alltid krydderskuffen min på starten av vintersesongen, og sørger for at jeg har nok på lager av de krydderne jeg liker å bruke.

Vinterbibliotek

Små lesestunder i stearinlysets skjær er noe av det beste jeg vet i de mørke månedene. Jeg liker å låne store bunker med bøker på biblioteket, og ha dem liggende fremme, så jeg kan velge og vrake alt etter hvilket humør jeg er i. Jeg har en særlig forkjærlighet for vakre kokebøker og inspirerende interiørmagasiner, og bruker gjerne mørketiden på å bla i dem, og drømme om alt det jeg har lyst til å lage i året som kommer.

Kreativ utfoldelse

De lange, mørke kveldene er også perfekte for kreative sysler. Jeg liker å rydde opp i skuffer og skap i løpet av høsten, og danne meg et overblikk over hva jeg har liggende av prosjekter og materialer. Deretter sørger jeg for å få kjøpt inn nytt av det jeg trenger, som for eksempel lim, tape, papir, tråd osv. Og jeg holder utkikk etter vakkert stoff, broderigarn og lignende i de lokale bruktbutikkene her hvor jeg bor. Det føles så godt å ha et lite lager av ting som inspirerer meg og gir meg lyst til å skape, så det er lett å gå i gang når mørket kommer.

Nærende olje

Å smøre kroppen med nærende olje er et av mine kjæreste vinterritualer. Det støtter meg i å holde blodsirkulasjonen i gang, og gir samtidig en følelse av varme og selvomsorg. Jeg sørger alltid for å fylle lageret mitt med både mandelolje, som er den basen jeg foretrekker, og duftende essensielle oljer som jeg bruker til å blande i, før vinteren kommer. På denne tiden av året trekkes jeg gjerne mot dufter som gran, peppermynte, eukalyptus, appelsin, bergamot, sandeltre og patchouli. Og jeg har oljene stående fremme på et lite bord i soveværelset mitt, så det er lett å ta dem i bruk før jeg kler på meg om morgenen.

〰️

Det var en liten liste med vinterritualer fra meg.

Håper den kan inspirere deg til å skape en nærende vintertid for deg selv og dem omkring deg.

Og del endelig i kommentarfeltet hvis du har andre gode mørketidstips som du har lyst til å dele!

Hjertevarm hilsen herfra.

➰

Å MØTE SEG SELV - om å lytte innover i en utadvendt verden

En av de viktigste grunnsteinene i livet mitt er lyttepraksisen min.  

De daglige stundene med ro og tilstedeværelse, hvor jeg trekker meg litt vekk fra verden der ute, og skaper forbindelse til mitt eget indre. Hvor jeg lander i kroppen, og gir meg tid til å merke alt det som er levende der.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten disse øyeblikkene.

De små møtene med meg selv, som åpner meg opp for et større nærvær. Som viser meg veien hjem til kjernen. Og minner meg om både stillheten og skaperkraften som bor i meg, uansett hvor mye verden stormer og støyer.

Jeg skulle ønske at jeg alltid klarte å være nærværende.

At jeg alltid klarte å føle meg forbundet til meg selv, til andre mennesker, til den store helheten som vi alle er en del av.

Men virkeligheten er ikke sånn.

Jeg glemmer. Jeg mister kontakten med de dypere lagene mine. Jeg stresser. Og forsvinner opp i hodet.

Og det er her praksisen min kommer inn.

De små ritualene som henter meg hjem.

Den dype pusten.

De langsomme bevegelsene.

Dedikasjonen til å vende meg innover, når livet føles kaotisk. Viljen til å møte meg selv, uansett hvordan jeg har det, puste inn i det stagnerte og skape mer plass i mitt indre. Lande i mitt eget sentrum, og gjøre mitt beste for å leve livet derfra.

Kroppen min er så klok.

Igjen og igjen forteller den meg hva den trenger. Hva jeg trenger. Og jeg forundres daglig over hvor tydelig og spesifikk den kan være, når bare jeg tar meg tid til å lytte.

Noen ganger forteller kroppen meg at den har bruk for dyp hvile.

Andre ganger at jeg har bruk for å handle.

Det er dager hvor hjertet hvisker om tårer som trengs å gråtes, omsorg jeg har bruk for å motta, smerte som vil forløses.

Og dager hvor alt jeg ønsker er å danse, synge, leke og le.

Hver dag lytter jeg innover, og gjør mitt beste for å handle på det jeg hører.

Det er dette som er praksis for meg.

All de små tingene jeg gjør, som bringer meg tettere på meg selv.

Alt det som setter meg i kontakt med mitt eget indre, med følelsene og fornemmelsene som bor der, med visdommen som kroppen bærer, og med den dype roen som alltid hviler i mitt innerste, selv når jeg glemmer at den finnes.

Lyttepraksisen min handler ikke om å gjøre yoga hver morgen klokka seks eller om å meditere hver eneste kveld før jeg går i seng - selv om det å ha faste rammer og en formell praksis også kan være fantastisk, og har gavnet meg i perioder av livet.

Der hvor jeg er nå handler praksisen min om å finne små stunder, midt i hverdagens intensitet, hvor jeg kan merke forbindelse.

Hvor jeg tar meg tid til å stoppe opp og komme tilstede, istedenfor å hele tiden skynde meg videre.

Noen ganger er praksisen min å legge meg rett ned på bakken og hvile mot jorda.

Noen ganger er praksisen min å gå en tur i skogen, og la tankene falle til ro.

Noen ganger er praksisen min å skrive dagbok i ti minutter og skape forbindelse til det indre igjennom ordene.

Noen ganger er praksisen min å danse til musikk i stua, strekke ut på kjøkkengulvet eller høre en guidet meditasjon.

Det spiller ikke så stor rolle hva jeg gjør.

Det viktige er at jeg lytter. Og at jeg gjør det ofte.

At jeg tør å være tilstede med det som er levende i meg, uten å flykte.

At jeg vender meg innover mot meg selv, og finner tilbake til nærværet, sanseligheten og livskraften, når jeg har mistet forbindelsen til dem.

Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten lyttepraksisen min.

Den sikrer at jeg ikke kommer for langt bort fra meg selv.

Og når jeg er tett på meg selv, er jeg også i stand til å være tett på andre, og i dyp og inderlig forbindelse med livet.

〰️

EN INVITASJON TIL DEG

I tiden som kommer vil jeg gjerne invitere deg til å ha fokus på din egen praksis.

Hvor kan du finne små huller i hverdagen hvor du kan vende deg innover?

Og kan du dedikere deg til å gjøre noe hver eneste dag, som kan bringe deg tettere på deg selv?

Bruk gjerne dette spørsmålet til hjelp, så ofte du kan komme i tanke om det:

Hva har kroppen min bruk for akkurat nå?

Prøv å legg merke til øyeblikkene hvor du føler deg stresset, utilfreds eller frakoblet - og se om du har mulighet for å legge inn en pause, og skape et lite rom hvor du kan forbinde deg med ditt eget indre.

Kanskje ved å puste?

Kanskje ved å bevege deg?

Eller ved å gjøre noe helt annet som kroppen din trenger og har lyst til?

Vær nysgjerrig.

Utforsk.

Gi deg selv lov til å se hva som skjer når du øver deg i å lytte innover.

Og hva som åpner seg i livet ditt, når du handler på det du hører.

➰

«What I wish that someone had told me was that my first step, the first step we must all take in our life, needed to be inward. That the most important thing I could learn to do was to sit still and open - to open to what was inside of me - and that the rest would come more easily from there.

When I was lost and desperate for direction and support, I wish someone had told me that what I was really longing for was to meet myself. That nothing else would soothe me until I first came to touch my own divinity.»

Sarah Blondin

Å SKRIVE SEG DYPERE

Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg skrevet dagbok. Og en av måtene jeg liker å bruke dagboka på, er ved å stille meg selv spørsmål, og besvare dem så godt jeg kan.

Det hjelper meg med å lytte til de dypere lagene mine, og bli oppmerksom på stemningene, behovene, følelsene, drømmene og innsiktene som bor i dypet av mitt indre.

Lytningen starter allerede når jeg skal finne et spørsmål, for jeg må lytte for å finne det riktige. Og jeg vet at jeg har funnet det når jeg merker en oppriktig lyst til å besvare det. Når det vekker begeistring og nysgjerrighet i meg, og gir meg lyst til å gå i gang med utforskningen med det samme.

Jeg vil gjerne dele en liste med spørsmål jeg bruker i skrivepraksisen min med deg.

Noen av dem vender jeg tilbake til igjen og igjen når jeg vil skape forbindelse til mitt eget indre. Andre er årstidsrelaterte eller situasjonsspesifikke. Felles for dem alle er at de hjelper meg med å få kontakt med de dypereliggende strømningene og lengslene som bor i meg. Og gjør det lettere for meg å se hvilken retning jeg ønsker å bevege meg i, og hvilke valg jeg ønsker å ta i livet.

Jeg vil invitere deg til å lese igjennom lista, og se om det er noen av spærsmålene som resonnerer med deg akkurat nå.

Kanskje er det et par stykker du får lyst til å besvare?

〰️

SPØRSMÅL TIL INDRE UTFORSKNING

Hva er levende i deg akkurat nå?

Hva føler du at du har å gi til verden?

Hva lengter du etter å motta?

Hva er du takknemlig for?

Hva er du oppriktig inspirert til å skape?

Hva er din største utfordring for tiden?

Hvem inspirerer deg aller mest i øyeblikket?

Hva nærer deg mest i disse dagene?

Hva ville du bruke det neste dagen/den neste måneden/ det neste året på, hvis tid og penger ikke var en hindring?

Hva kan du merke at det er tid for å gi slipp på?

Hva er du dypt og inderlig stolt av?

Hvilke sider ved deg selv vil du gjerne gi verden lov til å se mer av?

Hva vil du gjerne lære mer om/bli bedre til?

Hva føles lett og nytelsesfullt i øyeblikket?

Hva tapper deg for energi?

På hvilke måter er du en annen nå enn for et år siden?

Hvordan drømmer du om at livet ditt skal være om fem år?

Hvilke idéer romsterer i deg i øyeblikket?

Hva trenger du å ta et større ansvar for?

Hva gjør deg aller mest glad for tiden?

Hva vil du gjerne ha mer av i livet ditt?

Hva vil du gjerne ha mindre av i livet ditt?

Hvem ser du opp til?

Hva elsker du aller mest ved deg selv?

Hva er det mest livgivende du har gjort for deg selv den siste tiden?

Hva i livet ditt er det verdt å kjempe for?

Hva vil du gjerne bli husket for?

Hva er du akkurat nå i gang med å samskabe med universet?

Hva har du ekte og oppriktig lyst til å oppleve i måneden som kommer?

Hvilke tre ting trenger du aller mest akkurat nå?

Hvor ville du reise hvis du fikk muligheten til å reise hvor som helst - og hvorfor?

Hva vil du aller helst ha styr på før året er omme?

Hva er din sterkeste side?

Hva er din svakeste side?

Hvilke deler av deg skjuler du for deg selv/verden?

Hva er du aller mest redd for?

Hvordan drømmer du om at det neste kapittelet i livet ditt skal bli?

Når føler du deg aller mest kraftfull og fri?

Hvilke relasjoner ønsker du å nære i tiden som kommer?

Når føler du deg aller mest elsket?

Hva har rørt hjertet ditt i det siste?

Hva har rørt hjertet ditt i dag?

〰️

Du er velkommen til å vende tilbake til denne lista når som helst, og bruke den som inspirasjon til å skrive deg dypere.

Kanskje får du også lyst til å formulere dine helt egne spørsmål?

Eller til å dele noen av spørsmålene med et menneske du er glad i, så dere kan utforske dem sammen?

Det er i hvertfall mitt håp at lista vil inspirere deg til å skape øyeblikk av forbindelse, hvor du kommer tettere på både deg selv og andre.

Lykke til!

➰

KUNSTEN Å STYRKE HANDLEKRAFTEN

Våren er tiden for handlekraft.

Det er tiden for å ta drømmene våre på alvor, for å så frø og nære dem, så det vi lengter etter kan vokse frem og bli til virkelighet.

For meg har det alltid vært lettere å drømme enn å handle. Og det har til tider skapt stor frustrasjon i livet mitt, fordi det har gjort det vanskelig for meg å skape det jeg har lengtet etter i den fysiske verden.

Men jeg har brukt mange år på å styrke handlekraften min, og har etterhvert funnet mange gode redskaper og praksiser som støtter meg i å få gjort det jeg gjerne vil gjøre.

Her kommer en oversikt over det som hjelper meg mest i hverdagen.

Kanskje finner du noe her som kan styrke din handlekraft også?

〰️

Ukentlig struktur

Jeg har faste dager hvor jeg gjør faste ting (for eksempel klesvask, innkjøp, rydde opp i innboksen osv.) så jeg ikke behøver å tenke over hva jeg skal gjøre hver dag. Det er en kjempe støtte for meg, som gir meg ro i hodet, hindrer meg i å bli overveldet, og gjør det lettere for meg å fokusere på én ting av gangen. Jeg har brukt en del tid på å utvikle denne ukesstrukturen og opdaterer den jevnlig, så den passer inn i hverdagen min. Hvis du trenger inspirasjon til å skape din egen ukesstruktur, kan lese mer om min uke her.

Tidtagning

Jeg stiller ofte klokka når jeg skal gjøre noe som krever fokus, og særlig hvis det er noe som føles umotiverende eller vanskelig. Jeg bruker ofte 20 minutters intervaller til å få gjort regnskap, rydde opp i et rom, skrive på en tekst osv. Det hjelper meg med komme i gang, men uten at jeg blir overveldet over å skulle løse hele opgaven på en gang. Når de 20 minuttene har gått gir jeg meg selv en pause hvor jeg belønner meg selv med noe nærende (et stykke sjokolade, en kopp te, litt frisk luft, fem minutter på Pinterest eller Instagram), før jeg enten fortsetter med opgaven eller går videre til en ny.

Kickstarte dagen

På hverdager bruker jeg alltid 10 minutter på å rydde opp i huset, etter at jeg har sendt datteren min avgårde i skole. Det fungerer godt for meg å starte dagen med å gjøre noe praktisk og fysisk, det kickstarter handlekraften min, får meg ned i kroppen og gir meg en følelse av styrke og klarhet som jeg tar med meg inn i de neste arbeidsopgavene. Så er ermene brettet opp og dagen i gang!

Daglig målsetning

Jeg har en fane i notat-appen på telefonen som jeg kaller “I dag”. Her skriver jeg de fleste dager en liste med det jeg har mest lyst til å få utrettet i løpet av dagen, og så krysser jeg av når jeg har gjort det. Det fungerer utrolig godt for meg å se målene mine visuelt, og ikke minst å kunne hake av når jeg er ferdig (den funksjonen i appen er helt uvurderlig!). Jeg passer på å ikke skrive for mange mål, bare de 4-5 viktigste tingene, og kun ting som jeg vet at det faktisk er realistisk å få gjort. På den måten gjør jeg det lettere for meg selv å få en følelse av mestring og suksess.

Kveldsrituale

Jeg bruker litt tid på å rydde opp hver kveld. Det gir meg en god følelse å avslutte dagen med noe lavpraktisk, og å nulstille både meg selv og huset før jeg skal i seng. Og jeg finner glede og motivasjon i å vite at jeg våkner opp til et nogenlunde ryddig hjem. Jeg bruker også litt tid om kvelden til å puste, strekke kroppen, skrive dagbok osv. Det hjelper meg med å kvitte meg med overflødig energi, så kroppen kan falle til ro og bli klar for søvnen. Og den gode søvnen er jo en forutsetning for at jeg har overskudd og lyst til å handle på drømmene mine neste dag.

Jevnlig check-in

Jeg bruker jevnlig tid på å skape dyp kontakt til mitt eget indre, blant annet gjennom dagboksskrivning og meditasjon, for å skape forbindelse til de innerste verdiene, drømmene og ønskene mine. På den måten blir det lettere for meg å vite hva jeg skal handle på, fordi jeg faktisk er i kontakt med det jeg lengter etter. Og det gir motivasjon og lyst til å handle, når jeg vet at handlingene mine rent faktisk støtter opp om det livet jeg ønsker å skape.

Spørsmål som støtter meg i den indre lytteprosessen:

Hva er mine viktigste prioriteter i øyeblikket?

Hva merker jeg en ekte og oppriktig lyst til å skape?

Hva lengter jeg aller mest etter?

Hva vil jeg gjerne bli husket for når jeg dør?

〰️

Det var hva jeg hadde å dele for denne gang. Håper du finner noe her som kan støtte deg i å nære drømmene dine, og få dem til å vokse.

Og hvis du har egne ritualer og praksiser som styrker deg i å handle på det som er viktig for deg, ville jeg elske å høre om dem.

Del gjerne i kommentarfeltet så vi kan inspirere hverandre!

➰

ET LITE JANUARRITUAL (som gjør en stor forskjell)

Årets første arbeidsuke går mot sin avslutning.

Og jeg har brukt deler av den på et Januar-ritual som jeg elsker, og som har stor betydning for min følelse av å komme godt i gang med året.

Jeg har fjernet alt som stod på oppslagstavla mi fra i fjor, og fylt den med bilder, ord og sitater som rommer den energien som er levende i meg akkurat nå, og som skal guide meg igjennom det neste året!

Arbeidet med oppslagstavla kan virke som en liten ting, men for meg har det en dybde og en kraft som skaper store ringvirkninger i livet mitt.

Det er som om jeg, ved å lytte dypt og inderlig her i vintertiden, får mulighet for å forbinde meg med min egen essens. Og ved å uttrykke det jeg merker i ord og bilder, og skape et fysisk uttrykk for det jeg fornemmer i mitt indre, skaper jeg et kart som jeg kan navigere etter resten av året.

Arbeidet med oppslagstavla er et energiarbeid. Det føles som om jeg forbinder meg med den innerste kraften min og de inderligste lengslene mine, og lar dem strømme ut i verden. Å la dem komme til syne på veggen i det lille arbeidsrommet mitt er det første skrittet på reisen. Og derfra er oppgaven å la energien jeg merker ved årets begynnelse få bre seg videre ut. Til hjemmet mitt, til relasjonene mine, til arbeidslivet mitt og omgivelsene omkring meg. Så jeg i løpet av året, i takt med naturens rytme, kan se visjonene mine folde seg ut og vokse.

Innholdet til oppslagstavla har jeg funnet ved å gå igjennom notatene mine fra de siste månedene. Jeg har lest igjennom skrivebøkene mine og sortert i bunkene på skrivebordet. Jeg har gått igjennom notat-appen på telefonen og skjermbildene jeg har tatt vare på, bladd i bøkene jeg har lest i det siste - og kikket på bilder jeg har lagret på Instagram og Pinterest. Og hver gang jeg har merket at noe har resonnert dypt og skapt en særlig gjenklang i meg, har jeg hengt det opp på tavla.

Nå er den nesten fylt. Og alt i meg sitrer av glede når jeg kikker på den. Den føles som et mantra. Et kraftsenter. Et sted jeg kan vende tilbake til igjen og igjen, for å huske det som er viktig for meg. Hvert ord som står på den vekker noe særlig til live i mitt indre. Og bildene og fargene bærer en særlig frekvens, som jeg vil gjøre mitt beste for å veve inn i alt jeg skaper dette året.

Hva som står på tavla får lov til å forbli mitt eget for nå, det skal få vokse trygt og godt i vintermørket en stund til. Men jeg fik lyst til å dele selve ritualet med deg som leser med her hos meg. Kanskje kan det sette noe i bevegelse i deg også, og gi deg lyst til å arbeide fysisk og visuelt med dine egne drømmer og visjoner for det kommende året?

Jeg er ihvertfall rørt over hvor betydningsfullt det føles å gjøre dette arbeidet hver Januar, og ville ikke vært det foruten. Det føles som en selvkjærlig og vakker måte å lytte dypt på. Og jeg kan merke at dette lille ritualet på nærmest magisk vis igangsetter en kraftfull bevegelse, en bølge av livslyst og skaperkraft, som bærer meg inn i det nye året.

➰

Morgenen er mitt anker

Tidlig morgen.

Jeg vasker ansiktet i kaldt vann.

Jeg åpner vinduet og slipper frisk luft og fuglesang inn.

Jeg tenner stearinlys og røkelse. Koker vann på komfyren og heller det i yndlingskoppen min, sammen med en skive sitron.

Jeg setter musikk på. Og begynner å bevege kroppen.

Rister og strekker.
Åpner og bøyer.
Danser og synger.
Gir slipp og lar kroppen føre.

Nattens stivhet forsvinner, og jeg kjenner livet og lyset våkne i mitt indre. Langsomt finner jeg inn til det stedet i meg hvor alt føles levende og sant.

Morgenen er hellig.

Den er mitt anker.

Når jeg starter dagen med å skape forbindelse til kropp og sjel, og til stillheten som finnes dypt inne i, da er det lettere å holde balansen igjennom dagen.
Da er det lettere å huske hva som er viktig.
Og at jeg, uansett hva som skjer og uansett hvor dagen fører meg hen, er båret av den rytmen som bærer alle ting.

Åndehuller i hverdagen

Å tenne et lys.

Å åpne vinduene på vidt gap og lufte ut.

Å sette på musikk og bevege meg til den.

Å tenne røkelse i et rom, eller rense det med salvie.

Å gå en tur i skogen eller ved vannet.

Å merke føttene mine mot jorda mens jeg puster dypt.

Å brygge en kopp te og drikke den langsomt.

Å smøre kroppen inn med olje.

Å lese fem minutter i en bok som rører meg.

Å stå i det våte gresset med bare føtter.

Å synge fra hjertet.

Å være så stille at jeg kan merke alt som rører seg i meg.

Å la tårene strømme.

Å strekke og riste kroppen.

Å legge meg ned på bakken og kikke på stjernene eller månen eller skyene som beveger seg.

Det er alt sammen noe jeg gjør for å komme hjem til meg selv. Det er åndehuller jeg skaper i hverdagen for å forbinde meg. Til mitt eget hjerte. Til min naturlige rytme. Til livets dypere lag - og til stillheten som finnes på bunnen av alle ting.

“Our deepest loyalty must lie with truth in us. With essence.” sier Aisha Salem. Det er denne indre sannheten jeg vender meg mot i alle de små hverdagsritualene mine. Igjen og igjen søker jeg mot den. Mot det dypeste stedet i meg. Og den intimiteten med livet som oppstår når jeg hviler der.

Verden kan storme.

Livet kan larme og være intenst og kreve min fulle oppmerksomhet.

Men når jeg forbinder meg med det innerste rommet, og synker ned i det havet av stillhet som finnes der, finner jeg fred.

Vanne, høste, begrave & så

Vanne, høste, begrave og så

Denne lille setningen har blitt en slags leveregel for meg, og jeg prøver å tenke over disse fire spørsmålene hver dag:

Hva i livet mitt trenger vann?

Hva er klart til å høstes?

Hva skal begraves?

Og hvilke frø vil jeg helst så?

Å vanne handler om å gi næring. Det kan være å gi en plante vann. Å ringe til en venn. Å arbeide på et prosjekt som virkelig betyr noe for meg. Eller reparere noe som har gått i stykker. Å vanne handler om å verdsette og vedlikeholde og tilføre energi til det jeg bryr meg om, så det kan vokse seg enda større og sterkere.

Å høste handler om å ta i mot. Å la meg fylle av det livet har å gi meg. Plukke epler i hagen og blåbær i skogen, mens de er modne. Å tillate meg å ta i mot ros, omsorg, et kompliment, en belønning, en berøring, en velfortjent hvil. Å ta ordentlig betalt for arbeidet jeg gjør. Å be om hjelp og støtte når jeg trenger det. Å høste handler om å tørre å ta i mot det jeg trenger for å vokse og gro.

Å begrave handler om å gi slipp. Det kan være å gi bort ting jeg ikke har bruk for lenger eller å gi slipp på en dårlig vane. Noen ganger handler det om vinke farvel til småting; en plan som gikk i vasken eller et anfall av dårlig humør. Andre ganger er det større ting som skal slippes; en bolig, et arbeidssted, en relasjon. Å begrave kan høres brutalt ut, men det er en naturlig del av enhver syklus. Det handler om å ta avskjed med det som ikke gir næring lenger, for å gi plass til noe nytt.

Å så handler om å ta det første skrittet i retning av det nye. Det kan være å plante et tre i hagen eller å sette over en brøddeig om kvelden, så jeg kan få ferskt brød om morgenen. Det kan være å skrive de aller første setningene i en bok jeg drømmer om å skrive, kjøpe garn til en genser jeg vil strikke eller ringe til et menneske jeg lenge har hatt lyst til å se. Å så et frø handler om å gå fra idé til handling. Å ta det første skrittet - uansett hvor bittelite det er, så det jeg drømmer om kan begynne å spire frem.

Hva vil jeg vanne i dag?

Hva vil jeg høste?

Hva vil jeg begrave?

Og hva vil jeg så?

Når jeg daglig stiller meg selv disse spørsmålene, styrker det følelsen av at livet mitt er en hage, og at det er opp til meg å bestemme hva som skal vokse og gro i denne hagen. Det får livet til å føles frodig, næringsrikt og levende. Og det beste er, at når jeg hele tiden vanner, høster, begraver og sår, så er det alltid noe som blomstrer omkring meg, uansett hvilken årstid det er.