Når blødningen min kommer, får jeg ofte en følelse av at jeg ikke vet helt hva jeg driver med her i livet.
Det er som om historien min om hvem jeg er og hva jeg brenner for går litt i oppløsning, og jeg mister fornemmelsen av hva jeg vil og hvor jeg er på vei.
Før kunne denne tilstanden skremme meg. For den føltes som et identitetstap, en retningsløshet og et slags limbo som jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme ut av.
Men nå vet jeg at hver blødning er som en liten død, og at det ikke er noe galt med å hvile i uvissheten for en stund. Denne delen av syklusen inviterer meg til å gi slipp på alt det jeg tror jeg vet om meg selv og verden. Og åpne meg for en innadvendt lytning, som gir meg adgang til mine dypere lag.
Slik sommerfugllarven spinner en puppe, går i oppløsning inne i den og gjenoppstår som sommerfugl, er også jeg i endring ved hver blødning. Menstruasjonen er tiden i puppen, hvor jeg reorganiseres og rekalibreres, og klargjøres til et nytt kapittel av livet.
Jeg kan føle at jeg faller fra hverandre under blødningen. At jeg ikke lenger har en tydelig fortelling om meg selv som jeg kan holde fast i, ingen definisjoner å lene meg på. Men hvis jeg bruker blødningstiden til å lytte, og til å tørre å hvile i det ukjente, da skjer det noe forunderlig. Da er det som om jeg langsomt samler meg og finner fotfeste igjen, men fra et dypere sted i kroppen.
Når jeg gir slipp og lytter, hører jeg sjelens hvisken.
Når jeg gir slipp og lytter, ser jeg mønstre og sammenhenger som jeg ikke kunne se tidligere.
Når jeg gir slipp og lytter, merker jeg hvilke impulser som er levende i mitt indre - og hva som føles livløst og dødt.
Og sakte men sikkert, i takt med at jeg lytter, vokser en ny klarhet frem. En dypere visjon fødes. Og en sterkere fornemmelse av hvem jeg er og hva jeg vil i verden.
Hver blødning er en mulighet for fordypelse.
En gjenfødsel.
Og jeg gjør mitt beste for å verne om de første dagene i syklusen. Skape plass til væren. Åpne meg for det uvisse, lene meg inn i de innerste rommene mine, og lytte til det jeg finner der.
Og litt etter litt blir det lettere å merke det i meg som er levende og vibrerende. Det som er klart til å springe ut.
Sommerfuglen om du vil.
Den som folder seg ut i verden med kraftfulle vinger, når tiden er inne.
〰️
