VINTEREN ER PÅ VEI
Kjære du.
Det er tidlig morgen, og fortsatt mørkt ute, mens jeg skriver disse ordene til deg.
Jeg har tent stearinlys i den lille stua hvor jeg har skrivebordet mitt, og brygget meg en kopp te med frisk ingefær, som jeg så ofte gjør på disse mørke morgenene. Det er helt stille i huset. Og det er helt stille utenfor. Den første snøen falt i natt, og gjennom vindusrutene skimter jeg en hvit verden, som langsomt kommer til syne i takt med at lyset begynner å vokse.
En del av meg har nesten ikke lyst til at det skal bli lyst.
Har bare lyst til å sitte her i mørket, i stillheten, med et ullteppe over skuldrene og en salig ro i hjertet. Ta innover meg dette skiftet som foregår akkurat nå, både inne i meg og omkring meg. Merke det helt inn i knoklene. At vinteren er på vei.
I går da jeg gikk tur i skogen, vasset jeg i brunt løv helt opp til anklene. I dag er verden myk og perlemorsfarget, sånn ser det i hvertfall ut, når jeg betrakter den skinnende snøen der ute, fra det varme mørket her inne.
Det er noe så magisk over denne tida.
Fredfullheten som kommer med snøen.
Og kroppen som vet hva det betyr: at det snart er tid for å hvile.
At det snart er tid for å avslutte årets arbeidsoppgaver, trekke seg dypt inn i vinterhulen, og la allting gå i dvale.
Å holde vinter.
Det er noe av det vakreste jeg har lært i livet mitt gjennom de siste årene. Å tillate meg selv å gå ned i tempo, lytte dypt og ta i mot næring. La kroppen samle krefter og inspirasjon, som vil danne grunnlaget for en ny vekstsesong når våren kommer.
Jeg har allerede vært i gang med vinterforberedelsene en stund.
For dette er den sjette vinteren i det gamle landhuset her hvor vi bor, og jeg vet etterhvert hva som skal til for å gi meg selv en nærende vintertid. Og hvor viktig det er for meg gjøre hjemmet mitt til et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake, og skape ro og fordypelse i vintermørket.
Jeg har samlet en liste med noe av det som styrker og støtter meg igjennom den tiden av året vi er på vei inn i. Og det føles meningsfullt å dele den med deg nå, på årets første ordentlige vinterdag.
Håper du vil finne noe her som kan gi deg næring!
〰️
MITT VINTERHI
Myk innredning
Når vinteren er på vei, finner jeg frem alt jeg eier og har av ulltepper og myke saueskinn og behagelige puter. Og skaper små hjørner og kroker i hjemmet mitt, som innbyr til avslapning og hvile. Ullyogamatta mi blir flittig brukt på denne tiden av året, jeg bruker den mest til å bare ligge på gulvet med et varmt teppe over meg når jeg trenger en rolig stund. Pinnestolene ved spisebordet får sauskinn i ryggen. Og jeg legger gjerne et saueskinn i senga på ekstra kalde dager også. Det får meg til å føle meg så varm og så trygg!
Lag på lag med ull
Det er ikke bare hjemmet mitt som trenger ekstra varme og mykhet i vintermånedene, det samme gjelder kroppen. Og jeg kler meg gjerne i lag på lag med ull, fra innerst til ytterst, på denne tiden av året. Det gir ro i nervesystemet når jeg holder meg varm, og jeg nyter den gode følelsen av selvomsorg det gir når jeg har på meg ulne sokker, strikkede gensere og myke halstørkleder.
Beroligende musikk
Vinteren er tiden for langsomhet og fordypelse. For drømmer og dyp lytning. Og for meg styrkes denne drømmende og innadvendte kvaliteten når jeg lytter til rolig og stemningsfull musikk. Jeg liker å sitte i stillhet som det første om morgenen, og som det siste før jeg skal i seng om kvelden. Men resten av dagen strømmer det ofte myk musikk ut av høyttaleren når jeg er hjemme i vintermånedene. Jeg har lagd flere spillelister spesielt til denne tida, og når jeg lytter til dem føles det som å motta næring og inspirasjon direkte inn i kroppen.
Stearinlys i mørket
Mørketida er stearinlystid. Og selv om det ikke er det beste for inneklimaet, så er levende lys det eneste alternativet for meg. Jeg tenner lys som det første hver morgen. Og som det siste hver kveld. Jeg tenner lys ved hvert måltid. Når vi kommer hjem fra skole og jobb. Når vi får gjester, og når det bare er helt alminnelig hverdag. Og så sørger jeg for å lufte godt ut flere ganger om dagen, for ilden fra stearinlysene kan jeg ikke unnvære. Den gir varme og sjelfullhet, og minner meg om den brennende ilden i mitt indre, som det føles så viktig å være i forbindelse nå hvor lyset svinner i det ytre.
Et fyldig matlager
Å ha nok mat i huset gir meg også trygghet om vinteren. Det handler ikke om å hamstre, men om å ha et fornuftig lager, slik forfedrene våre alltid har hatt her på de nordlige breddegrader. For dem handlet det om overlevelse. For meg handler det om å følge årets rytme. Å fylle skuffer og skap og fryser med så mye jeg kan i løpet av høsten, mens energien er høy og lyset fortsatt regjerer, så jeg kan hvile og gå mest mulig i dvale om vinteren, vel vitende om at jeg har det jeg trenger i huset.
Lys & mørke
Jeg leste en gang at menneskets viktigste oppgave om vinteren er å få nok lys og nok mørke. Det synes jeg var både meningsfullt og vakkert. Jeg øver meg på å la morgenene og kveldene være mørke, uten for mye kunstig lys, og på å gå utenfor i de mørke vinterkveldene, som kun er opplyst av stjerner. Og samtidig sørger jeg for å komme ut i løpet av dagen, så kroppen får påfyll av alt det gode som det sparsommelige dagslyset gir.
Varme innenifra
Varmende næring er alfa og omega i de kalde vintermånedene. Og få ting bringer meg mer glede og trygghet enn å ha en duftende gryterett eller en stor gryte med chai boblende på komfyren. Varmende krydder som kanel, nellik, ingefær, kardemomme, spidskommen og stjerneanis hører vintertiden til, og holder liv i den indre ilden. Jeg gjennomgår alltid krydderskuffen min på starten av vintersesongen, og sørger for at jeg har nok på lager av de krydderne jeg liker å bruke.
Vinterbibliotek
Små lesestunder i stearinlysets skjær er noe av det beste jeg vet i de mørke månedene. Jeg liker å låne store bunker med bøker på biblioteket, og ha dem liggende fremme, så jeg kan velge og vrake alt etter hvilket humør jeg er i. Jeg har en særlig forkjærlighet for vakre kokebøker og inspirerende interiørmagasiner, og bruker gjerne mørketiden på å bla i dem, og drømme om alt det jeg har lyst til å lage i året som kommer.
Kreativ utfoldelse
De lange, mørke kveldene er også perfekte for kreative sysler. Jeg liker å rydde opp i skuffer og skap i løpet av høsten, og danne meg et overblikk over hva jeg har liggende av prosjekter og materialer. Deretter sørger jeg for å få kjøpt inn nytt av det jeg trenger, som for eksempel lim, tape, papir, tråd osv. Og jeg holder utkikk etter vakkert stoff, broderigarn og lignende i de lokale bruktbutikkene her hvor jeg bor. Det føles så godt å ha et lite lager av ting som inspirerer meg og gir meg lyst til å skape, så det er lett å gå i gang når mørket kommer.
Nærende olje
Å smøre kroppen med nærende olje er et av mine kjæreste vinterritualer. Det støtter meg i å holde blodsirkulasjonen i gang, og gir samtidig en følelse av varme og selvomsorg. Jeg sørger alltid for å fylle lageret mitt med både mandelolje, som er den basen jeg foretrekker, og duftende essensielle oljer som jeg bruker til å blande i, før vinteren kommer. På denne tiden av året trekkes jeg gjerne mot dufter som gran, peppermynte, eukalyptus, appelsin, bergamot, sandeltre og patchouli. Og jeg har oljene stående fremme på et lite bord i soveværelset mitt, så det er lett å ta dem i bruk før jeg kler på meg om morgenen.
〰️
Det var en liten liste med vinterritualer fra meg.
Håper den kan inspirere deg til å skape en nærende vintertid for deg selv og dem omkring deg.
Og del endelig i kommentarfeltet hvis du har andre gode mørketidstips som du har lyst til å dele!
Hjertevarm hilsen herfra.
➰
MIN MÅNEDSSYKLUS
Menstruasjonssyklusen min er et av de viktigste navigasjonsredskapene jeg har her i livet, og jeg ser hver syklus som en kreativ prosess, som støtter meg i å skape det livet jeg lengter etter å skape.
Jeg har laget en liten oversikt over hva jeg fokuserer på i de forskjellige fasene av syklusen min, og deler den her, i håp om at den også kan gi næring til andre.
Kanskje finner du noe her som kan inspirere deg til å gå på oppdagelse i din egen syklus?
〰️
UKE 1 - INDRE VINTER (Blødningsfasen)
Jeg lytter.
Jeg leser.
Jeg skriver.
Jeg beveger meg langsomt.
Jeg puster.
Jeg masserer kroppen med olje.
Jeg hviler.
Jeg samler næring og krefter.
Jeg tar imot inspirasjon.
Jeg planlegger.
Jeg får visjoner for måneden som kommer.
Jeg gjør meg myk og mottagelig.
Jeg forbinder meg med mine dypeste lengsler.
Jeg synger og lager lyd.
Jeg spiser nærende mat.
Jeg er stille og vender meg innover.
Jeg tar meg av hjemmet mitt og mine nærmeste omgivelser.
Jeg gir meg selv kjærlighet og omsorg.
〰️
UKE 2 - INDRE VÅR (Follikelfasen)
Jeg merker energien vokse.
Jeg kjenner handlekraften vende tilbake.
Jeg samler trådene fra den indre vinteren.
Jeg igangsætter og setter ting i bevegelse.
Jeg handler på impulsene som er levende i meg.
Jeg innreder, ommøblerer, maler, fotograferer, formulerer, vever, skriver, ordner i hagen og lager vakre måltider.
Jeg vender meg ut mot verden.
Jeg gir av meg selv til menneskene omkring meg, og viser hvem jeg er.
Jeg beveger kroppen og rister løs stagnert energi.
Jeg bruker kraften min til å skape forandring.
Jeg uttrykker meg og nyter å gi ting farge og form.
Jeg tar små, men konkrete skritt i retning av drømmene mine hver dag.
Jeg gir meg selv lov til å leke og skape.
〰️
UKE 3 - INDRE SOMMER (Eggløsningsfasen)
Jeg puster ut.
Jeg lener meg inn i væren.
Jeg stopper litt opp og ser meg omkring.
Jeg er tilstede i verden og lar den berøre meg.
Jeg gir meg lov til å sanse og nyte.
Jeg trekkes mot andre mennesker, mot å utveksle og dele.
Jeg lander dypt i kroppen min og lytter til hva den har å si.
Jeg drar på eventyr og lar meg inspirere av nye impulser og steder og landskaper.
Jeg forfølger det som gjør meg begeistret og tenner gnisten i meg.
Jeg lar naturen holde og nære meg.
Jeg gir meg selv en pause.
Jeg lader opp og suger til meg næring.
〰️
UKE 4 - INDRE HØST (Lutealfasen)
Jeg rydder opp i hjemmet mitt.
Jeg ferdiggjøre arbeidsoppgaver, tar meg av hengepartier og krysser av så mye jeg kan på to-do lista.
Jeg handler inn og fyller kjøleskapet med nærende mat.
Jeg verner om tiden og energien min, og sier kun ja til det som virkelig føles meningsfullt for meg.
Jeg skaper plass til å hvile.
Jeg reflekterer over måneden som gikk.
Jeg gjør yoga og styrketrener.
Jeg betaler regninger og sender fakturaer.
Jeg binder løse tråder.
Jeg bruker kraften min til å fullføre ting.
Jeg vender meg langsomt innover igjen.
Jeg senker tempoet og forbereder meg på å gi slipp når en ny indre vinter kommer.
➰
EN INVITASJON
Jeg kan på det varmeste anbefale alle som har en menstruasjonssyklus å skape en personlig syklusoversikt.
Og vil gjerne invitere deg til å skape et dokument (i en notatbok, i notat-appen på telefonen, whatever suiys you) hvor du noterer deg alt det du legger merke til omkring syklusen din.
Del dokumentet opp i fire - vinter, vår, sommer og høst.
Og bruk en måned - eller flere - på å ta notater til de forskjellige fasene, inntil du føler at du har fått et godt overblikk over hva de ulike ukene vekker i deg.
Forhåpentligvis vil det gi deg en følelse av å kjenne både deg selv og syklusen din bedre!
Og kanskje oppdager du noe som vil få betydning for hvordan du fremover strukturerer og organiserer livet ditt?
Hvis du har lyst til å lese mer om mitt arbeid med månedssyklusen, som inspirasjon, finner du e-boka Min Syklus her i medlemsportalen.
Lykke til!
Å BESVARE LIVETS KALL
Vi befinner oss midt i en overgangstid.
En tid hvor mye gammelt dør og nytt liv oppstår.
I overganger som denne gir det mening å lytte dypt. Å rekalibrere. Å gjøre oss klar over hva som oppriktig kaller på oss, fra det stedet hvor vi står nå, og hva vi ønsker å handle på i tiden som kommer.
Her kommer en liste over det jeg opplever at våren kaller på i meg. Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?
Og kanskje får du lyst til å skrive din egen liste over hva som våkner til live i deg i øyeblikket, og kaller på deg fra ditt innerste?
〰️
DET LIVET KALLER PÅ I MEG
At jeg er ekte tro mot det hjertet mitt lengter etter. At jeg vedkjenner meg mine dypeste behov, og våger å skape et liv for meg selv hvor de kan bli oppfylt, vel vitende om at det er mitt ansvar å få det til å skje.
At jeg skaper jordforbindelse daglig, og igjen og igjen forbinder meg med kroppens visdom. Og med den dype stillheten som finnes i hjertets innerste rom, så jeg kan leve og skape derfra.
At jeg møter opp i relasjonene mine uten en maske på. At jeg tør å dele fra det som er aller mest levende i meg, og lar andre se meg der, selv om det kan føles risikofylt og sårbart.
At jeg finner balanse mellom det maskuline og det feminine i meg. At jeg styrker både den siden av meg som er i stand til å handle, skape struktur og være disiplinert, og den siden av meg som er i stand til å lytte dypt, ta i mot næring, hvile i væren og la seg inspirere.
At jeg gir slipp på utdaterte historier om hvem jeg er, og hvorfor jeg ikke er god nok, og forbinder meg med det strålende lyset som bor i meg, og i alle mennesker, og lar det stråle ut i verden.
At jeg lytter til de innerste drømmene mine, så jeg kan høre hva de hvisker om, og tar små skritt i retning av dem hver dag.
At jeg gir slipp på frykten for hva andre tenker, og tør gi fra det dypeste og sanneste stedet i meg.
➰
DET SOM HAR OVERLEVD VINTEREN
I disse dagene er jeg opptatt av det essensielle.
Vinteren er snart forbi, og vi står i den mest rå og nakne tida på året. Kanskje også den mest sårbare.
Vinteren har gjort arbeidet sitt i flere måneder nå, både i det ytre og i det indre. Kulda og mørket og vinden og snøen har fått alt det i oss som var stagnert og livsforlatt til å falle til jorda. Alt det som ikke lenger var levedyktig har måttet slippe taket, og tilbake står kun det mest levende i oss. Det innerste og mest vesentlige, som ingen vinter kan knekke.
Jeg føler meg ubeskyttet i øyeblikket.
Jeg føler at jeg ikke har noe å gjemme meg bak.
Som om alle mine beskyttende lag er slipt vekk av vinteren. Og nå står jeg her, naken og åpen, som et bladløst tre, og må øve meg i å være i livet derfra.
Det føles umulig å late som.
Det føles umulig å ta en maske på, for masken er revet vekk.
Alt jeg kan gjøre er å stå i verden som jeg er. Hvile i min essens, oppreist og blottlagt. Villig til å bli sett, liketil og rett på, uten å gjøre meg større eller mindre enn jeg er.
Jeg føler meg forsvarsløs. Men også herdet. Som om det i meg som har overlevd vinteren, står sterkere enn noensinne.
Og med denne styrken kommer en dypere tillit. En tro på at dette innerste i meg, det enkle og det essensielle i mitt vesen, er nok.
Setningen “back to basics” er levende i meg i øyeblikket. Jeg har ikke energi til det overflødige, trekkes kun mot det som føles aller mest nærende og levende.
Sier nei til det jeg ikke har overskudd til.
Rydder opp i hjemmet mitt, og fjerner alt som føles tungt og energiforlatt.
Gjør status i arbeidslivet mitt, og er så ærlig med meg selv som jeg kan: hva har overlevd vinteren og står enda tydeligere frem enn før, og hva har vist seg for svakt, og har måttet bøte med livet?
Jeg øver meg i å lytte dypt.
Skjære inn til beinet.
Snakke og handle fra et sted som føles virkelig og sant.
Her om dagen så jeg en video med mystikeren og Sufi-læreren Llewellyn Vaughan-Lee.
Han fortalte blant annet om aboriginerfolket i Australia, og deres måte å betrakte livet på. Hvordan de ser hvert øyeblikk som en mulighet for å vende tilbake til det opprinnelige øyeblikket, the primordial moment.
Jeg ble så rørt av dette.
Kjente hvordan det sa noe om den tilstanden jeg befinner meg i etter vinteren.
Som om jeg er tettere på noe opprinnelig nå. Tilbake ved et slags utgangspunkt, en urtilstand, og har mulighet for å springe ut i livet derfra. Som om vintermånedene har slitt bort noe av det som jeg i løpet av livet har lagt utenpå den jeg egentlig er.
Er det det som er vinterens gave til oss mennesker? En tilbakeføring til det primære, det originale, det aller mest fundamentale i oss?
Jeg leste en gang om en danselærer som lærte elevene sine viktigheten av det som i yoga kalles for Tadasana - fjellets stilling. Det er en stilling hvor man bare står rett opp og ned, og forsøker å la kroppens deler komme på linje med hverandre.
En utgangsposisjon.
Et hvilested.
Jeg husker hvordan hun beskrev at elevene hennes ofte syntes at denne enkle stillingen var nærmest konfronterende. At det føltes sårbart for mange å stå sånn, eksponert på en måte. At det krevde mot for dem å stå helt stille, som seg selv, uten noe å gjemme seg bak.
Og jeg tenker at det er litt sånn det er å være menneske på slutten av vinteren. At det er dette som kreves av oss her: et mot til å bli stående. En villighet til å la oss bli sett i vår aller mest blottlagte tilstand. En tillitt til at vi er gode nok som vi er, og at verden vil ta i mot oss.
Det er sårbart å stå her, ingen tvil om det.
Men gevinsten er stor når vi tør.
For jo mer ubeskyttet vi står, jo dypere kan livet berøre oss, og jo mer ufiltrert kan det innerste lyset vårt strømme ut i verden.
〰️
SPØRSMÅL SOM GUIDER MEG TETTERE PÅ MIN ESSENS I ØYEBLIKKET
Jeg har lyst til å dele noen skriveøvelser med deg som jeg har hatt glede av å utforske i det siste.
Kanskje kan de også inspirere deg her i overgangen mellom vinter og vår?
〰️
Hva føles aller mest livgivende for deg i øyeblikket?
Hva føles tungt og energiforlatt?
Hva merker du en oppriktig og gledesfylt impuls til å skape?
➰
ET LITE JANUARRITUAL (som gjør en stor forskjell)
Årets første arbeidsuke går mot sin avslutning.
Og jeg har brukt deler av den på et Januar-ritual som jeg elsker, og som har stor betydning for min følelse av å komme godt i gang med året.
Jeg har fjernet alt som stod på oppslagstavla mi fra i fjor, og fylt den med bilder, ord og sitater som rommer den energien som er levende i meg akkurat nå, og som skal guide meg igjennom det neste året!
Arbeidet med oppslagstavla kan virke som en liten ting, men for meg har det en dybde og en kraft som skaper store ringvirkninger i livet mitt.
Det er som om jeg, ved å lytte dypt og inderlig her i vintertiden, får mulighet for å forbinde meg med min egen essens. Og ved å uttrykke det jeg merker i ord og bilder, og skape et fysisk uttrykk for det jeg fornemmer i mitt indre, skaper jeg et kart som jeg kan navigere etter resten av året.
Arbeidet med oppslagstavla er et energiarbeid. Det føles som om jeg forbinder meg med den innerste kraften min og de inderligste lengslene mine, og lar dem strømme ut i verden. Å la dem komme til syne på veggen i det lille arbeidsrommet mitt er det første skrittet på reisen. Og derfra er oppgaven å la energien jeg merker ved årets begynnelse få bre seg videre ut. Til hjemmet mitt, til relasjonene mine, til arbeidslivet mitt og omgivelsene omkring meg. Så jeg i løpet av året, i takt med naturens rytme, kan se visjonene mine folde seg ut og vokse.
Innholdet til oppslagstavla har jeg funnet ved å gå igjennom notatene mine fra de siste månedene. Jeg har lest igjennom skrivebøkene mine og sortert i bunkene på skrivebordet. Jeg har gått igjennom notat-appen på telefonen og skjermbildene jeg har tatt vare på, bladd i bøkene jeg har lest i det siste - og kikket på bilder jeg har lagret på Instagram og Pinterest. Og hver gang jeg har merket at noe har resonnert dypt og skapt en særlig gjenklang i meg, har jeg hengt det opp på tavla.
Nå er den nesten fylt. Og alt i meg sitrer av glede når jeg kikker på den. Den føles som et mantra. Et kraftsenter. Et sted jeg kan vende tilbake til igjen og igjen, for å huske det som er viktig for meg. Hvert ord som står på den vekker noe særlig til live i mitt indre. Og bildene og fargene bærer en særlig frekvens, som jeg vil gjøre mitt beste for å veve inn i alt jeg skaper dette året.
Hva som står på tavla får lov til å forbli mitt eget for nå, det skal få vokse trygt og godt i vintermørket en stund til. Men jeg fik lyst til å dele selve ritualet med deg som leser med her hos meg. Kanskje kan det sette noe i bevegelse i deg også, og gi deg lyst til å arbeide fysisk og visuelt med dine egne drømmer og visjoner for det kommende året?
Jeg er ihvertfall rørt over hvor betydningsfullt det føles å gjøre dette arbeidet hver Januar, og ville ikke vært det foruten. Det føles som en selvkjærlig og vakker måte å lytte dypt på. Og jeg kan merke at dette lille ritualet på nærmest magisk vis igangsetter en kraftfull bevegelse, en bølge av livslyst og skaperkraft, som bærer meg inn i det nye året.
➰
HØSTMAT
Høsten er her!
Og i takt med at været og temperaturen skifter, gjør matvanene mine det samme. De lette sommerrettene, som har regjert gjennom årets lyseste måneder, skiftes ut med tyngre og mer varmende mat. Det skal mer næring til nå som kulda setter inn og høststormene tar fart, og jo lenger inn i høstmørket vi beveger oss, jo mer dufter kjøkkenet mitt av krydrede supper og dampende gryteretter.
Sesongen byr på en overflod av fargestrålende rotfrukter, knasende nøtter og solmodne frukter. Og høstens råvarer, i kombinasjon med de mørkere kveldene og det mer innadvendte livet som høsten inviterer til, inspirerer meg alltid til å bruke tid i kjøkkenet.
Her finner du noen av rettene som nærer meg aller mest denne høsten. Kanskje er det noen av dem som kan nære deg også, og gi deg styrke og kraft og glød igjennom de mørke månedene?
〰️
Kari & Halvards høstsuppe
Denne nærende suppa serverte søstra mi og mannen hennes til hele storfamilien sist vi møttes på hytta. Den falt i smak hos både barn og voksne, og har allerede blitt en fast del av menyen her hjemme. Suppa er enkel å lage - og full av sesongens grønnsaker. Den kan serveres til både hverdag og fest, dufter himmelsk, og gir varme til både kropp og sjel på kalde høstdager.
1 pakke bacon
1 løk
2-3 hvitløksfedd
3 gulerøtter
3 selleristenger
1/2 squash
100 g tomatpuré
Ca. 1 l grønnsaksbuljong
100 g hvite bønner
Pasta
Frisk spinat
Parmesan
Friske krydderurter
Stek bacon i en tykkbunnet gryte, tilsett løk og hvitløk og la det surre.
Tilsett deretter gulerot, selleri og squash i små terninger, samt tomatpuré, og la det hele godgjøre seg i noen minutter på svak varme, før du tilsetter buljong.
La suppa koke til grønnsakene er møre, men fortsatt med litt bit i. Tilsett deretter kokte hvite bønner og eventuelt noen gode håndfuller med frisk spinat.
Server gjerne med pasta og fintrevet parmesan, og et dryss av friske krydderurter som timian eller persille hvis du har.
Og lag dobbel porsjon hvis du skal ha gjester, eller vil ha rester til lunsj dagen etter!
Honningdryppet skyr med fikner
Vi har et stort fikentre langs en sydvendt vegg i hagen, og hvert år i September er gleden og nytelsen stor når de eksotiske fruktene er myke nok til å bli plukket. Så lenge treet gir frukt bruker jeg fiken på absolutt alt, og denne frokostskålen med vaniljeskyr, skiver av fiken, flytende honning og ristede hasselnøtter er en stor favoritt. Hvis du ikke har en hage med fikentre, kan du kjøpe fikner i de fleste velassorterte butikker på denne tiden av året. De er ofte litt dyre, men absolutt verdt det. Om ikke annet så som et årlig lite rituale, for nytelsens og høstfeiringens skyld.
200 g vaniljeskyr
1 solmoden fiken
Flytende honning eller sirup
En håndfull ristede hasselnøtter
Spiselige blomster til pynt
Finn frem den vakreste skåla du har.
Fyll den med skyr i bunnen, og pynt med fikenskiver, nøtter, blomster og honning.
Finn et hyggelig sted å sitte, tenn et stearinlys og nyt med alle sanser åpne!
Rosas yndlingssuppe
Denne kyllingsuppa har vært en høstfavoritt gjennom mange år her hos oss, og er min datters absolutte yndlingsrett. Den tar litt tid å lage, men størstedelen av tiden passer den seg selv, og når den først er ferdig gir den næring i flere dager. Suppa fungerer like godt på en Tirsdagskveld som til en Søndagsmiddag, og gir mat til mange hvis man har lyst til å samle gode venner rundt bordet, eller rundt bålet, på en mørk høstkveld. Det er så mye varme og kraft i denne retten, og det trenger vi mennesker jo, når kulda kommer og mørket faller på.
KRAFT
1 hel økologisk kylling
3-4 gulerøtter
1/2 purre
1/4 sellerirot
Ca 3 l vann (eller til det dekker kyllingen)
SUPPE
Kyllingekraft
3 gulerøtter
10 poteter
1/4 sellerirot
1/2 purre
Kjøtt fra kyllingen
Buljong
Parmesan
Frisk timian
Start med å lage kyllingekraft.
Det gjør du ved å skylle den hele kyllingen godt, og legge den i en stor gryte, sammen med gulerøtter, purre og sellerirot skåret i grove stykker. Fyll på med vann til det dekker både kylling og grønnsaker, kok opp og la det hele simre i en times tid, til kyllingekjøttet er mørt og det dufter vidunderlig i hele huset.
Når kraften er ferdigkokt, tar du kyllingen opp og lar den hvile på en skjærefjøl. Deretter siler du kraften, så de grove grønnsaksstykkene fjernes, og bare den klare kraften blir igjen.
Kast de utkokte grønnsakene, og la den klare kraften koke videre. Tilsett fintskårne stykker av gulerot, potet, sellerirot og purre til kyllingekraften, og la det koke i cirka ti minutter. Imens kan du rense kyllingen ved å fjerne skinn og bein.
Tilsett den mengden kylling du gjerne vil ha suppa, og spar evt. resten i en boks i kjøleskapet, til andre retter. Tilsett også purre, og la det hele småkoke videre i fem minutters tid.
Smak til med salt og pepper, og evt litt buljong, hvis du ønsker det. Og server med et fint dryss av parmesan og frisk timian, eller andre krydderurter du har tilgjengelig. Gjerne med en skive ristet landbrød til, så er lykken gjort!
Hurtig fikenmat
Noen ganger skal det gå litt fort. Og da er denne vakre, lille retten en perfekt mulighet for et nærende måltid. Jeg spiser den utallige ganger hver høst, ofte til lunsj på litt travle dager. Og den tilfredstiller både behovet for næring og behovet for skjønnhet, selv om den kan lages på under fem minutter.
Rugbrød
Dijonsennep med honning
Mayonaise
Parmesan i skiver
Avocado i skiver
Fiken i skiver
Skjær tykke skiver med godt rugbrød, og rist dem hvis du foretrekker det.
Smør skivene med et lag honningsennep og et lag mayonaise.
Dekk brødet med skiver av parmesan, avocado og fiken, server med en kopp te eller noe annet godt å drikke - og nyt.
Så enkelt kan det gjøres!
Tanken er at denne lista med høstmat vil vokse og utvikle seg i løpet av de mørke månedene, og i årene som kommer, og hvem vet - kanskje blir den til en kokebok en dag?
Jeg håper i hvertfall at du vil finne noe her som nærer deg, og som kan inspirere deg til å skape varmende stunder i høstmørket, både for deg selv og dem du er glad i.
Bon appetit!
PÅ VEI MOT VINTERHIET - Forberedelser til de mørke månedene
Da vi kjørte hjem til Danmark i begynnelsen av August, etter tre ukers sommerferie i Norge, stoppet vi på et tidspunkt for å fylle bensin. Og helt tilfeldig oppdaget vi at det lå en IKEA ved den samme motorveisavkjørslen som vi hadde svingt av fra.
Mannen min var sulten, og foreslo at vi kunne spise svenske IKEA-kjøttboller med tyttebærsyltetøy til lunsj. Jeg orket først ikke tanken på å skulle inn i det gigantiske varehuset, for det var en Søndag med regn og proppfullt av mennesker. Men så kom jeg på at jeg kunne benytte anledningen til å kjøpe store pakker med stearinlys til høst- og vinterlageret mitt, og det var nok til at jeg lot meg overtale.
Og her, mens jeg stod med 100 hvite stearinlys i armene, og ventet på å betale, skjedde det et skift i meg. Det var som om slutten på sommeren inntraff akkurat der, og jeg begynte å forberede meg på høsten. Som om kroppen min fra det ene øyeblikket til det neste ga slipp på feriemodus og slaraffenliv, og begynte å innstille seg på de kalde og mørke månedene foran oss.
Det neste som skjedde var at jeg fikk resten av familien med meg inn i en stor, svensk matvareforretning, hvor jeg kjøpte et helt lager med knekkebrød, oliven og økologisk buljong. Det vakte en nærmest berusende lykkefølelse i mitt indre, og resten av bilturen satt jeg med notatboka mi og skrev lange lister med alt jeg gjerne ville fylle skap og skuffer med før vinteren.
Jeg tror at behovet for å samle inn til forråd ligger dypt i oss mennesker, og kanskje særlig i oss som er født og oppvokst her i Norden. Selv om vi er født inn i et samfunn med elektrisk oppvarmede boliger og butikker som selger alt hva hjertet kan begjære hele året rundt, så kommer de fleste av oss fra slekter som i århundrer var nødt til å jobbe hardt for å få høsten i hus. Og det er noe enormt tilfredsstillende og trygt ved å ta ansvar for å fylle opp lagrene våre på denne tida av året. Som om kroppen intuitivt vet at det er viktig.
Jeg mener ikke at vi skal hamstre mer enn vi har bruk for, eller at vi skal la frykten for en hard vinter stresse og bekymre oss, og styre handlingene våre. For vi lever tross alt i en helt annen verden enn forfedrene våre gjorde. Men jeg tror på at det er naturlig for oss å forberede oss på vinteren. Og at det er en måte å leve i takt med naturen og årstidene på, som ligger dypt i oss, og føles nærende for kropp og sjel.
I tiden som har gått siden vi kom hjem fra ferie, har jeg i hvertfall funnet glede i høste, sylte, safte, handle og fylle lagrene våre mest mulig opp. Og jeg har nytt tanken om å kunne gå i hi når vinteren kommer, i visshet om at arbeidet er gjort, hjemmet vårt er klargjort og spiskammerset er fylt.
Jeg har forsøkt å lage en liste over forberedelsene jeg liker å gjøre i høstmånedene. Den kommer helt sikkert til å bli oppdatert løpende, i takt med at jeg lærer mer og blir klokere på hvilke forberedelser som gir mest mening for meg.
Men for nå deler jeg lista her, akkurat som den er. Kanskje er det noe her som kan inspirere deg også? Eller gi deg lyst til å skrive din helt egen liste?
〰️
TING JEG LIKER Å HA NOK AV I TØRRVARELAGERET MITT
Stearinlys
Fyrstikker
Olivenolje
Krydder
Buljong
Tomat på boks
Tomatpuré
Kokosmelk
Havremelk
Pasta
Ris
Havremelk
Mel
Gjær
Havregryn
Linser
Kikerter
Bønner
Oliven
Sesamfrø
Linfrø
Solsikkekjerner
Mandler
Valnøtter
Hasselnøtter
Te
Kaffe
Kakao
Honning
Salt
TING JEG LIKER Å FYLLE FRYSEREN MED
Koke hvite bønner i store porsjoner, og fryse ned i poser av 100-200 gram, så jeg lett kan bruke dem til supper
Rive squash, som det ofte er overflod av i sensommeren, presse ut litt av vannet, og fryse ned i små poser, også til bruk i gryteretter og supper.
Høste alt hva jeg kan av bjørnebær mens de er modne, så jeg kan bruke dem på varm havregrøt på kalde vintermorgener.
Bake litt ekstra hver gang jeg baker brød, så jeg får et lite lager av hjemmebakte rundstykker og brød i fryseren.
Kjøpe bacon når det er på tilbud, da vi bruker mye av det i supper og gryter om vinteren, og det alltid kan høyne nivået på et hurtig måltid de dagene vi har litt travelt.
Kikke etter kjøtt fra dyr som har hatt det godt hver gang jeg er i butikken, og handle når det er på tilbud.
Fryse ned bananer hver gang vi har noen som begynner å bli overmodne, og bruke dem til smoothie, som vi ofte lager til frokost i helgene.
Plukke sopp når det er soppsesong, og fryse ned til vinterens Søndagsmiddager.
TING JEG LIKER Å FÅ ORDEN PÅ I HUSET
Sjekke opp på familiens vintergarderobe, og gjøre opp status på hva vi har av ullgensere, ullundertøy, ullsokker, vinterjakker, vintersko, votter, skjerf og luer. Reparere ting som har gått i stykker, gi bort ting vi ikke bruker lenger og gå til anskaffelse av det vi mangler. Først ved å undersøke om det finnes i våre lokale bruktbutikker, deretter ved å sjekke om det kan kjøpes brukt på nettet - og som siste mulighet: kjøpe nytt, helst fra en lokal butikk, hvis det ikke kan la seg gjøre å finne det vi trenger brukt.
Gå igjennom alle skuffer og skap i hjemmet vårt og kvitte meg med som er utslitt eller ikke blir brukt lenger. Skrive lister over det jeg kan se at vi mangler av sengetøy, kjøkkenutstyr, håndklær, møbler, oppbevaring osv, og kikke etter det hver gang jeg er på en bruktbutikk.
Sørge for at vi har nok av rengjøringsmidler, shampo & balsam, fuktighetskrem, toiletpapir osv.
Rydde i bokhyllene våre, kvitte meg med bøker jeg vet ikke kommer til å bli lest igjen, og skape plass til noe nytt.
Finne frem det vi har av ullpledd, skinn og gulvtepper, og fylle rommene våre med dem, så huset føles varmt og lunt til vinteren.
Sørge for at vi har nok ved og nok opptenningsbriketter til de kalde månedene.
〰️
Denne lista er på ingen måte noen fasit over hvordan man skal forberede seg til vinteren. Den er et uttrykk for det som gir mening for meg akkurat nå, og den måten jeg liker å gjøre vinterhiet mitt klart på, og den er som sagt i konstant endring.
Jeg gleder meg allerede til å oppdatere den, i takt med at jeg utvikler meg og livet beveger seg.
Men håpet er at den allerede nå kan gi næring til deg som leser med.
Del endelig i kommentarfeltet hvis du har særlige ting du liker å gjøre om høsten, som en forberedelse til vinteren. Jeg elsker at vi kan dele praksisene våre med hverandre, og bli klokere i prosessen!
➰
MITT SOMMERSOLVERV
Årets lyseste dager er her, og naturen strutter av liv og kraft, og inviterer også oss mennesker til å folde oss ut, med alt det vi har å by på.
Jeg liker å markere denne særlige tiden med et lite sommersolvervsrituale, og deler det med deg her. Kanskje er det noe av det som kaller på deg også, eller inspirerer deg til å finne din helt egen måte å feire midtsommeren på?
〰️
MITT SOMMERSOLVERV
Gå ut som det første når jeg våkner.
Vaske ansiktet i morgendugg, stå med bare føtter i gresset og merke solen i ansiktet, eller på hele kroppen, hvis det er en dag hvor det er mulig.
Tenne stearinlys, og la det representere ilden og kraften i mitt indre.
Bevege kroppen intuitivt til nærende musikk. Puste dypt og forbinde meg med det som er levende i meg. Riste løs det som føles stagnert i kroppen, og la det bevege seg igjennom meg.
Drikke vann med nyperoseblader i.
Rense kroppen med vann, enten i havet eller i dusjen, og skrubbe kroppen med en blanding av olje, sukker og tørkede roseblader.
Rydde i huset og gjøre det rent og fint rundt meg. Skifte sengetøy, lufte ut og gi meg selv følelsen av å fylle huset med frisk energi.
Skape et sommeralter i vinduskarmen, med blomster og lys og steiner fra stranden, og la det være en daglig påminnelse om sommerens skjønnhet og kraft.
Tenne bål om kvelden, enten alene eller sammen med mine nærmeste.
Gi meg tid til å reflektere over året så langt, og forbinde meg med det jeg ønsker å invitere inn i tiden som kommer, for eksempel igjennom disse skriveøvelsene:
På hvilken måte er jeg en annen nå, enn da året gikk i gang?
Hva blomstrer i livet mitt akkurat nå?
Hva ønsker jeg å gi mer næring til fremover, så det kan få enda bedre vekstvilkår?
Hva vil jeg gjerne fylle denne sommeren med?
Og til sist:
Bringe disse spørsmålene inn i samtaler med menneskene jeg er glad i, og merke hvordan det styrker forbindelsen mellom oss når vi deler vårt indre med hverandre.
〰️
Å FEIRE MED LETTHET
Jeg gjør ikke nødvendigvis disse tingene rett etter hverandre, eller i denne rekkefølgen. Og jeg sprer dem gjerne ut over flere dager, alt etter hvor mye tid jeg har. Det viktige for meg er ikke å skape et «perfekt» solvervsrituale, men å gi meg tid til å markere den overgangen som solvervet er. Og skape mange små pusterom for meg selv hvor jeg tar lyset og kraften inn, og lar dem bunnfelle seg i mitt indre.
Solverv er for meg et slags nullpunkt, hvor det gir mening å stoppe opp et øyeblikk, gi slipp på gammel og stagnert energi, og skape plass til det nye. Og det føles så godt å ære denne tiden med langsomhet og jordforbindelse, istedenfor å bare la den haste forbi.
Ønsker deg vakre solvervsdager der ute. Og håper du vil skape mange nærende øyeblikk for deg selv, og invitere nærværet og nytelsen inn, midt i en intens tid.
➰
Å HVILE I DET UKJENTE - en omfavnelse av blødningen som dyp lytning
Når blødningen min kommer, får jeg ofte en følelse av at jeg ikke vet helt hva jeg driver med her i livet.
Det er som om historien min om hvem jeg er og hva jeg brenner for går litt i oppløsning, og jeg mister fornemmelsen av hva jeg vil og hvor jeg er på vei.
Før kunne denne tilstanden skremme meg. For den føltes som et identitetstap, en retningsløshet og et slags limbo som jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme ut av.
Men nå vet jeg at hver blødning er som en liten død, og at det ikke er noe galt med å hvile i uvissheten for en stund. Denne delen av syklusen inviterer meg til å gi slipp på alt det jeg tror jeg vet om meg selv og verden. Og åpne meg for en innadvendt lytning, som gir meg adgang til mine dypere lag.
Slik sommerfugllarven spinner en puppe, går i oppløsning inne i den og gjenoppstår som sommerfugl, er også jeg i endring ved hver blødning. Menstruasjonen er tiden i puppen, hvor jeg reorganiseres og rekalibreres, og klargjøres til et nytt kapittel av livet.
Jeg kan føle at jeg faller fra hverandre under blødningen. At jeg ikke lenger har en tydelig fortelling om meg selv som jeg kan holde fast i, ingen definisjoner å lene meg på. Men hvis jeg bruker blødningstiden til å lytte, og til å tørre å hvile i det ukjente, da skjer det noe forunderlig. Da er det som om jeg langsomt samler meg og finner fotfeste igjen, men fra et dypere sted i kroppen.
Når jeg gir slipp og lytter, hører jeg sjelens hvisken.
Når jeg gir slipp og lytter, ser jeg mønstre og sammenhenger som jeg ikke kunne se tidligere.
Når jeg gir slipp og lytter, merker jeg hvilke impulser som er levende i mitt indre - og hva som føles livløst og dødt.
Og sakte men sikkert, i takt med at jeg lytter, vokser en ny klarhet frem. En dypere visjon fødes. Og en sterkere fornemmelse av hvem jeg er og hva jeg vil i verden.
Hver blødning er en mulighet for fordypelse.
En gjenfødsel.
Og jeg gjør mitt beste for å verne om de første dagene i syklusen. Skape plass til væren. Åpne meg for det uvisse, lene meg inn i de innerste rommene mine, og lytte til det jeg finner der.
Og litt etter litt blir det lettere å merke det i meg som er levende og vibrerende. Det som er klart til å springe ut.
Sommerfuglen om du vil.
Den som folder seg ut i verden med kraftfulle vinger, når tiden er inne.
〰️
Her kommer en liste med ting som støtter meg i dyp lytning under blødningen.
Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?
〰️
Restorative yogastillinger som støtter kroppen min i å gi slipp
Dyp selvmassasje med nærende olje
Å lytte til guidede meditasjoner som bringer meg inn i værenstilstanden
Å ligge på bakken, kjenne tyngdekraften trekke i meg og la jorda bære meg
Å skrive dagbok
Å lese bøker, se film og høre musikk som rører sjelen
Å finne inspirasjon på Pinterest, i kokebøker, i boligmagasiner osv
Væren i naturen
Langsomme bevegelser og dype strekk
Stillhet
〰️
Og her kommer et par skriveøvelser som nærer meg i denne delen av syklusen:
〰️
Hva ville du bruke den neste måneden på hvis tid & penger ikke var en begrensning?
Hvilke mennesker inspirerer deg aller mest i øyeblikket, og hvorfor?
Hvilke ideer romsterer i ditt indre?
Hva merker du en oppriktig lyst til å skape?
〰️
SENVINTERMAT
Februar måned er her, og langsomt, langsomt blir dagene lysere og lengre. Når jeg åpner vinduet om morgenen, velter fuglesangen inn, og i kjerret bak huset har de første snøklokkene stukket de hvite hodene sine opp av jorda. Det er senvinterens tid. Snøsmeltningen og vårrengjøringens og utrensningens tid. Tiden hvor både kropp og sjel så smått våkner opp fra vinterdvalen, og strekker seg mot lyset.
I takt med at sola vender tilbake, merker jeg at kroppen kaller på andre matvarer enn dem jeg hadde lyst på midtvinters. Det blir lengre mellom de varme suppene og de dampende gryterettene, for kroppen trenger ny energi, og lengter etter lettere og friskere retter.
For eksempel får jeg alltid et enormt behov for sitrusfrukter ved Februars ankomst!
Kanskje ikke så merkelig, da det er akkurat nå at disse solmodne herlighetene er i sesong. Butikkhyllene bugner av dem, og det gjør kjøkkenbordet mitt også. Jeg presser store glass med iskald appelsinjuice, baker kaker med mandariner og sitron, nyter store stykker av lysegul pomelo til ettermiddagsteen og topper nærmest alle matretter med saftige båter av grapefrukt eller appelsin.
Det føles som å drikke og spise solskinn!
Og gir liv til en vintertrett kropp, som så smått er på vei ut av mørketid og vinterdvale, og hungrer etter lys og C-vitamin.
I tillegg til sitrusfruktenes gule og oransje toner, trekkes jeg mot grønne nyanser i øyeblikket.
Det er som om kroppen intuitivt kjenner at den trenger det friske og det sprø. Og når jeg vandrer langs hyllene i supermarkedet, får jeg lyst på avocado og agurk, kål av alle slag, spinat, salat, purre og store potter med friske krydderurter. Jeg har lyst på mat som knaser i munnen, som strutter av næring, som føles livfull og styrkende. Ethvert måltid skal helst inneholde noe grønt i disse dagene. Og jeg drysser store håndfuller med mynte og koriander, persille, timian og basilikum på det meste av det jeg spiser.
På kalde dager spiser jeg fortsatt havregrøt med varme bjørnebær fra frysereren til frokost (til danske lesere: norsk frokost er det samme som morgenmad). Men oftere og oftere får jeg lyst på noe lysere og lettere. Som yoghurt eller skyr med appelsinbåter og honning. Egg med finsnittet spisskål. Eller en enkel salat med avocado, agurk, cashewnøtter og appelsin.
Og til lunsj spiser jeg ofte en rest med ris fra dagen før, lynstekt på pannen med det jeg har av grønt (for eksempel purre, spisskål eller spinat), toppet med avocado og koriander, og med et dryss av ristede sesamfrø, sesamolje og sitron.
Været innbyr fortsatt til mange kopper te, og i disse dagene drikker jeg meg igjennom lageret mitt. Det føles så godt å bruke det jeg allerede har i skuffer og skap, og samtidig frigjøre plass til nye dufter og smaker i takt med at våren kommer. Jeg drikker mange kopper Earl Grey med melk og honning for tiden. Og hibiscus-te med honning og sitron. Gjerne med et tørket roseblad eller to fra i fjor sommer.
Også baker jeg kaker!
Det er som om de grå Februarukene inviterer til litt ekstra hygge og varme, og kakebaking egner seg godt til disse siste innedagene, før verden igjen springer ut og hagen og skogen kaller. Litt lenger ned finner du oppskrifter på et par av mine yndlingskaker akkurat nå.
MINE SENVINTERRETTER
Her er en oversikt av noen av rettene som lages oftest i kjøkkenet mitt for tiden. Noen av dem er allerede nevnt i teksten over, men her får du dem samlet. Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?
〰️
Skiver av godt rugbrød, servert med spinat, tynne skiver av stekt kylling, avocado og basilikum.
Salat med fennikel, appelsin, avocado og mynteblader (litt ála denne, men noen ganger lager jeg den mer som denne)
Pasta lynstekt med spisskål og spinat, vendt i fløte og servert med appelsin og avocado (se oppskrift lenger ned)
Bakt gresskar servert med fersk feta og frisk timian (fungerer som tilbehør til nesten alt!)
Potetrøsti (kartoffelpannekaker) med dilldressing (se oppskrift lenger ned)
Terte med purre og bacon (bytter ofte ut bacon med feta)
Formkake med rabarbra fra fryseren (for eksempel etter denne opskriften)
Gresk youghurt eller skyr med appelsin, toppet med for eksempel mynte og cashewnøtter (litt inspirasjon her)
Tortillalefser med bakt gresskar, syltet rødløk, avocado, agurk, cremefraiche og koriander.
Hjemmelaget pizza med cremefraiche, mozzarella, tynne skiver av gresskar, tynne skiver av pære, masse løk, frisk timian og litt revet ost.
〰️
FEBRUAR MÅNEDS HANDLELISTE
Til sist, en kjapp oppsummering av det vi handler mest av her i huset for tiden:
〰️
Og så gjenstår det bare å ønske deg en nærende senvintertid der ute.
Håper du finner inspirasjon i noe av det jeg har delt her. Men aller mest at du vil lytte til kroppen din og la den fortelle deg hva den har bruk for her i overgangen mellom vinter og vår.
Del gjerne i kommentarfeltet hvis du har særlige retter eller råvarer som gir deg kraft og næring i disse dagene!
➰
NYMÅNE I STEINBUKKEN - Tanker om det livet jeg vil bygge
Jeg sitter i den vesle stua vår, med et tent stearinlys i vinduskarmen, og med notatboka mi foran meg.
Det er nymåne i Steinbukkens tegn i dag, og jeg tar meg tid til å lytte. Til de fine strømningene i mitt indre, vibrasjonene som kommer helt nede fra dypet. Til drømmene og lengslene som bor i meg. Til alt det jeg merker at jeg har lyst til å skape og oppleve i dette nye året.
De siste kveldene har jeg sett en så vakker dokumentar, om en svensk mann som bygger en liten hytte, i fjellene der hvor han bor. Det finnes verken vei eller sti inn til stedet hvor han vil bygge, så derfor må han selv bære alle materialene på ryggen, mens han går på beina gjennom det ulendte terrenget. Planke for planke bærer han, i sol og regn, i vind og snø. Og det er noe så utrolig rørende ved dette. Det lille mennesket med en stor drøm og en like stor dedikasjon. Med villigheten til å ta skritt for skritt, bokstavelig talt, for å realisere drømmen.
Og denne serien har fått meg til å tenke. På mine egne drømmer. På det jeg selv ønsker å utrette og manifestere. På husene jeg ønsker å bygge og fjellene jeg ønsker å bestige, både fysisk og metaforisk, i dette forunderlige livet.
Og det er som om det hele, både serien jeg har sett og tankene det har skapt i meg, korresponderer så fint med Steinbukkens tema. Dette hardtarbeidende og realistiske jordtegnet, som er i stand til å sette seg et mål, og nå det. Som utrettelig og ambisiøst arbeider seg frem i livet, steg for steg, mot de høyeste tindene, hvor sollyset glitrer og lufta er klar.
Det er så mye å lære her. Om fokus og engasjement. Om visjoner og vilje. Om å lytte til sine innerste verdier, og la hverdagens handlinger springe ut av dem.
Jeg kjenner inspirasjonen vokse frem i meg.
Jeg merker hvordan det nye året kommer med muligheter og håp, med kraft og med styrke.
Og jeg kjenner hvordan årets første nymåne åpner livgivende rom i min kjerne, og inviterer meg til å lytte.
I kveld når roen har senket seg i huset, vil jeg tenne enda et stearinlys. Og så vil jeg undersøke disse spørsmålene for meg selv:
Hva ønsker jeg meg mer av i året som kommer?
Hva kan jeg merke en dyp lengsel etter å skape?
Hva inspireres jeg oppriktig av i øyeblikket?
Hva er suksess for meg?
Og jeg vil bruke svarene jeg finner til å sette en kurs for året.
Utpeke meg en retning.
Merke, dypt i mitt indre, hvilke fjell det er tid for å bestige.
Og hva som er viktig og verdifullt nok for meg, til at jeg vil dedikere meg til det med all min kraft.
Og med hele mitt bankende hjerte.
〰️
MIN UKE – en hyllest til strukturene som bærer meg
Jeg har lenge vært glad i rytmer og ritualer.
Som selvstendig er jeg selv ansvarlig for å skape struktur i hverdagen, og det betyr mye for meg at jeg har skapt et naturlig rammeverk som støtter meg i å leve det livet jeg ønsker å leve. Det er befriende å ha noen faste tidspunkter å gjøre ting på, så jeg ikke hele tiden skal ta stilling til hva som skal gjøres når!
Jeg har mange forskjellige rytmer som jeg forsøker å leve etter. Disse rytmene er på ingen måte en fasit som jeg føler meg forpliktet til å følge. Men et naturlig navigasjonssystem som hjelper meg med å finne balanse i livet, og med å få gjort det som er viktig for meg.
Årsrytmen min har jeg beskrevet i Årshjulsbrevene som du finner her inne i portalen, månedsrytmen min forteller jeg om i e-boka Min Syklus, og i dette innlegget vil jeg skrive litt om ukesrytmen min.
Ikke fordi jeg mener at den er optimal eller kan brukes av alle. Mennesker som har et annet arbeidsliv enn mitt, vil jo for eksempel ha en helt annen ukesrytme enn min. Men kanskje kan min måte å organisere meg på allikevel være til inspirasjon? Og kansje kan den få deg til å tenke mer over din egen ukesstruktur, og utforske om den kan justeres på en måte så den nærer deg enda dypere?
Her kommer i hvertfall et innblikk i hvordan min uke er bygget opp.
Og som sagt, dette er ikke et skjema jeg lever slavisk etter, jeg gjør ofte endringer, bytter rundt på dagene osv, men det å ha en grunnstruktur som jeg kan peile ut i fra, gir meg trygghet, jordforbindelse og stabilitet - og styrker skaperkraften min!
〰️
MANDAG er min administrative dag.
Her tar jeg meg av alt det praktiske som skal gjøres, både i firmaet mitt og i hjemmet. Jeg betaler regninger og sender fakturaer, svarer på mail, rydder opp i innboksen, redigerer bilder, fører regnskap, oppdaterer hjemmesiden min, ordner ting som skal ordnes og tar meg av diverse hengepartier.
Jeg danner meg et overblikk over uka som kommer og planlegger kommende arbeidsoppgaver. Mandagen er en slags grunnopprydningsdag, hvor jeg får styr på løse tråder og sørger for å komme til bunns. Jeg prøver å unngå å ha avtaler denne dagen, da det føles godt for meg å arbeide fokusert og målrettet, lande i meg selv og komme godt i gang med uka.
Jeg rydder også opp i huset, vasker tøy og sørger for at ting er i mest mulig i orden rundt meg om Mandagen. Og jo mer jeg får gjort denne dagen, jo mer plass frigjøres til at jeg kan gjøre helt andre ting når Tirsdagen kommer.
〰️
TIRSDAG er nemlig min skapende dag!
Denne dagen bruker jeg på de kreative prosjektene som ligger hjertet mitt aller nærmest. Det kan være alt fra å skrive på en tekst eller arbeide med bilder, til å lage en guidet meditasjon eller planlegge en kvinnesirkel. Alt etter hva jeg er i gang med – og hva jeg er inspirert til å skape i øyeblikket.
Det viktigste for meg denne dagen, er at jeg arbeider på det som betyr mest for meg. At jeg dedikerer meg til min egen skaperkraft. Og nærer alt det jeg ønsker skal vokse seg stort og fyldig i livet mitt. Det føles så godt å bruke tid på det som får sjelen til å synge! Og langsomt, Tirsdag for Tirsdag, ser jeg hvordan de fine trådene i mitt indre veves sammen til faktiske skaperverker, som kan nære både meg selv og andre.
Tirsdagen er min kunstneriske dag, og jeg gjør mitt beste for å fylle den med farger, inspirasjon, blomster og musikk. Lager god lunsj og drikker mange kopper te – og fyller meg selv opp med næring og inspirasjon, så begeret mitt ikke kan annet enn å flyte over.
〰️
ONSDAG er min fysiske og praktiske dag.
Dette er en dag hvor jeg forsøker å komme vekk fra skrivebordet, og prioriterer å gjøre ting hvor jeg skal være fysisk aktiv, bruke kroppen og være ute i verden.
Jeg prøver å skape plass til trening eller en tur i naturen denne dagen. Og ofte legger jeg ærender, arbeidsoppgaver ute av huset og avtaler med andre her. For eksempel legger jeg ofte fotooppgaver her, da det gir meg mulighet for å være i naturen sammen med andre mennesker, og gir meg en følelse av å være på eventyr, og bli fylt opp av ny inspirasjon og energi.
Dagen brukes også på praktiske oppgaver som hagearbeid, opprydning, matlaging, reparere ting som skal fikses osv. Jeg vasker stort sett alltid klær om Onsdagen - og handler gjerne inn til dagene som kommer.
〰️
TORSDAG har jeg skapende dag igjen.
Men mens Tirsdagen er en veldig fri og åpen dag, hvor jeg går etter det jeg lyster, er Torsdagen mer en dag som handler om å avslutte og ferdiggjøre ting, siden det nærmer seg slutten på uka.
Det er en dag hvor jeg jobber videre med prosjekter som allerede er i gang. Og dedikerer meg til å legge inn den innsatsen og det arbeidet som trengs for at noe skal bli ferdig.
Det fungerer veldig godt for meg at jeg har Onsdagen, som en mer praktisk og fysisk dag, mellom de to kreative dagene mine. For ofte har mye blitt satt i bevegelse i meg ved å «holde pause» fra prosjektene mine, og bruke tiden på mer praktiske oppgaver. Og det gjør at jeg om Torsdagen gjerne kan se mer klart, har ny energi til å gjenoppta arbeidet og har lettere ved å se hva mitt neste skritt skal være.
〰️
FREDAG er dagen for avslutning og ferdiggjørelse.
Jeg sørger for å runde av og få gjort det som skal gjøres før uka er omme. Tar meg av løse ender, hengepartier og ting jeg har utsatt. Så jeg kan holde fri i helga med god samvittighet.
Fredagen kan se forskjellig ut fra uke til uke, alt etter hvilke oppgaver jeg har i kalenderen. Ofte redigerer jeg bilder til klienter, sender ut nyhetsbrev eller legger siste hånd på verket på kreative prosjekter. Det er en dag hvor jeg motiveres av å komme i mål, se konkrete resultater og rydde bordet, både bokstavelig talt og metaforisk.
Om ettermiddagen går jeg gjerne og smårydder litt i huset, før det er tid for Fredagshygge i familien, med nærvær, film og god mat.
〰️
LØRDAG er store husarbeidsdag!
Da rydder hele familien opp hjemme hos oss, gulvene blir støvsugd, ting som ligger og flyter blir satt på plass, kjøleskapet blir vasket og skittentøyskurven tømt. Vi setter på høy musikk, deler på oppgavene, og prøver å skape en hyggelig stund ut av det. Dagen brukes også på andre praktiske oppgaver som skal løses, for eksempel å lage mat, gjøre ærender, bære inn ved, gjøre hagearbeid, reparere ting som skal repareres osv.
Noe av det beste med å rydde opp, synes jeg, er at det skaper klarhet. Når jeg rydder opp blir det alltid tydelig for meg hva jeg har - og hva jeg mangler. Tankene faller ofte på plass i takt med at det blir ryddigere omkring meg, og mange idéer og innsikter oppstår i prosessen.
Og når opprydningen og alt det praktiske er ferdiggjort, er det tid for å kose seg!
Lørdag ettermiddag byr stor sett alltid på god mat – og gjerne nærende samvær med gode mennesker, hvis energien er til det.
〰️
SØNDAG er hviledag.
Og en av mine yndlingsdager!
Her prøver jeg å la arbeidet ligge, så mye som jeg kan, og dedikerer meg til nærvær og nytelse, inspirasjon og næring.
Jeg elsker å starte Søndagen med å tenne stearinlys, drikke te, skrive, lese og bevege kroppen mykt - mens datteren min får lov til å se en film. Deretter spiser vi god frokost (gjerne med croissant & scrambled eggs) og så står dagen bare mest mulig på det vi har lyst til. For meg kan det for eksempel være å være i naturen, lage mat på bål, bla i kokebøker og finne inspirasjon - eller høre en guidet meditasjon.
Om Søndagen planlegger jeg også uka som kommer. Vi har en familiekalender, hvor vi sammen skriver ned de forskjellige tingene som skal skje. Og så har jeg min personlige kalender, hvor jeg skriver ned egne planer og avtaler. Jeg bruker også notat-appen på telefonen til å skrive en to-do liste med alt jeg merker energi på å utrette den kommende uka. Og elsker at appen gir meg mulighet for å lage små check-bokser hvor jeg lan krysse av etterhvert som jeg får tingene gjort!
Søndagen handler for meg om å lande dypt i meg selv, og om å tilbringe nærende tid med mine nærmeste. Det er en dag hvor jeg sørger for å fylle lagrene mine helt opp, og forbinde meg med min egen kjerne.
Jeg hviler og nyter så mye jeg kan, og lar dagen være et hellig pusterom, for kun på den måten blir jeg klar for en ny uke hvor jeg også har noe å gi til andre.
〰️
Det var litt om min uke - kanskje har du funnet noe her som du kan bruke i ditt eget liv?
Hvis du også har en ukesstruktur som nærer deg, eller ukentlige ritualer som gir deg glede og styrker skaperkraften din, ville jeg elske å høre om det.
Del gjerne i kommentarfeltet, så vi kan inspirere hverandre!
➰
Vinterlys & lengsel
«Hollowed out,
clay makes a pot.
Where the pot is not,
is where it’s useful.»
- Lao Tzu, Tao Te Ching
〰️
Januar kommer alltid med den samme følelsen.
En dyp lengsel etter stillhet.
Et ønske om tomrom.
En lengten etter å gi slipp.
Jeg får lyst til å skjære bort alt som er overflødig i livet mitt.
Jeg får lyst til å rydde ut og rengjøre og rense, og kvitte meg med alt som føles livløst.
Jeg drives mot å skape plass.
Higer etter hvite flater.
Åpenhet og rom.
Både i det indre og i det ytre.
Ved starten av hvert nye år er det som om jeg får øye på alt det som ikke fungerer for meg lenger.
Alt det som er stagnert og energiforlatt, og som ikke gir meg næring.
Rotet innerst i skapet.
Gamle vaner som jeg egentlig har vokst fra.
Klær som ikke føles riktige lenger.
Relasjoner og dynamikker som tapper meg for energi.
Jeg rydder og vasker og sorterer og organiserer.
Gir bort bøker som jeg vet jeg aldri kommer til å lese igjen.
Sletter gamle mailer, rensker ut i alle skuffer, tar meg av bunker som jeg ikke har fått ryddet opp i.
Gjør dype strekk som støtter meg i å gi slipp på stagnert energi i kroppen.
I det bleke vinterlyset blir det så tydelig hva som tynger og larmer.
Hva som trekker energien ned, og sluker ressurser.
Og jeg rammes av et inderlig behov for å komme til bunns.
Gi slipp på alt som ikke føles levende og sant.
Skjære helt inn til beinet, til bare essensen står tilbake.
Og selv om det kan være utfordrende å gi slipp, så føles det frydefullt når jeg gjør det.
Hvert eneste slipp bringer lettelse.
Klarheten vokser i takt med tomrommet jeg skaper.
Og jeg merker en sitrende fornemmelse av friskhet og nytt liv.
Kjenner at alt det jeg frigir nå, skal gi plass til alt det som kommer.
Alt det som skal spire i meg i vår - og blomstre i meg i sommer.
〰️
Næring: August
~ Solmodne bjørnebær & fikner på havregrøten
~ Å høste squash, tomater, agurker, kål, gresskar og urter i hagen
~ Plukke buketter av strå og sensommerblomster
~ Lage eplegrøt og juice av den første nedfallsfrukten
~ Å finne tilbake til hverdagens rytme og kjenne hvordan handlekraften kommer tilbake etter ferien
~ Å gjøre opp status: hvor står jeg nå, og hvor er jeg på vei, hva har jeg å gi og hva lengter jeg etter å motta?
~ Planlegge resten av året og lage lister over alt som skal gjøres før vinteren kommer
~ Gyldent korn, sensommerlys & mørkeblå netter
~ Grønnsakssuppe & eplekake
~ Å ta helhjertet ansvar for å gjøre drømmene mine til virkelighet
~ Ta frø av sommerblomstene, til neste års dyrkning
~ Fylle fryseren opp med bær
~ Suge den siste resten av sommerens saft og kraft til meg og bevare den i mitt indre, så den kan nære og styrke meg når mørket kommer.