Vinterlys & lengsel

«Hollowed out,

clay makes a pot.

Where the pot is not,

is where it’s useful.»

- Lao Tzu, Tao Te Ching

〰️

Januar kommer alltid med den samme følelsen.

En dyp lengsel etter stillhet.

Et ønske om tomrom.

En lengten etter å gi slipp.

Jeg får lyst til å skjære bort alt som er overflødig i livet mitt.

Jeg får lyst til å rydde ut og rengjøre og rense, og kvitte meg med alt som føles livløst.

Jeg drives mot å skape plass.

Higer etter hvite flater.

Åpenhet og rom.

Både i det indre og i det ytre.

Ved starten av hvert nye år er det som om jeg får øye på alt det som ikke fungerer for meg lenger.

Alt det som er stagnert og energiforlatt, og som ikke gir meg næring.

Rotet innerst i skapet.

Gamle vaner som jeg egentlig har vokst fra.

Klær som ikke føles riktige lenger.

Relasjoner og dynamikker som tapper meg for energi.

Jeg rydder og vasker og sorterer og organiserer.

Gir bort bøker som jeg vet jeg aldri kommer til å lese igjen.

Sletter gamle mailer, rensker ut i alle skuffer, tar meg av bunker som jeg ikke har fått ryddet opp i.

Gjør dype strekk som støtter meg i å gi slipp på stagnert energi i kroppen.

I det bleke vinterlyset blir det så tydelig hva som tynger og larmer.

Hva som trekker energien ned, og sluker ressurser.

Og jeg rammes av et inderlig behov for å komme til bunns.

Gi slipp på alt som ikke føles levende og sant.

Skjære helt inn til beinet, til bare essensen står tilbake.

Og selv om det kan være utfordrende å gi slipp, så føles det frydefullt når jeg gjør det.

Hvert eneste slipp bringer lettelse.

Klarheten vokser i takt med tomrommet jeg skaper.

Og jeg merker en sitrende fornemmelse av friskhet og nytt liv.

Kjenner at alt det jeg frigir nå, skal gi plass til alt det som kommer.

Alt det som skal spire i meg i vår - og blomstre i meg i sommer.

〰️