Morgenen er mitt anker

Tidlig morgen.

Jeg vasker ansiktet i kaldt vann.

Jeg åpner vinduet og slipper frisk luft og fuglesang inn.

Jeg tenner stearinlys og røkelse. Koker vann på komfyren og heller det i yndlingskoppen min, sammen med en skive sitron.

Jeg setter musikk på. Og begynner å bevege kroppen.

Rister og strekker.
Åpner og bøyer.
Danser og synger.
Gir slipp og lar kroppen føre.

Nattens stivhet forsvinner, og jeg kjenner livet og lyset våkne i mitt indre. Langsomt finner jeg inn til det stedet i meg hvor alt føles levende og sant.

Morgenen er hellig.

Den er mitt anker.

Når jeg starter dagen med å skape forbindelse til kropp og sjel, og til stillheten som finnes dypt inne i, da er det lettere å holde balansen igjennom dagen.
Da er det lettere å huske hva som er viktig.
Og at jeg, uansett hva som skjer og uansett hvor dagen fører meg hen, er båret av den rytmen som bærer alle ting.