TI TING JEG GJØR NÅR JEG MANGLER KLARHET, INSPIRASJON & RETNING

Innimellom føler jeg meg, som de fleste andre mennesker, stuck.

Her er ti ting jeg gjør for å komme ut av denne følelsen, og tilbake til en tilstand hvor inspirasjonen flyter, hjertet føles åpent og skaperkraften bobler:

1.

Jeg går igjennom ting jeg har lagret på Instagram, Pinterest, tatt screenshot av på telefonen osv ~ og lar meg nære av det som på et tidspunkt har inspirert meg nok til at jeg har tatt vare på det. Ofte skal det ikke mer enn et par minutter til med dette, før jeg igjen føler meg inspirert til å skape.

2.

Jeg setter på musikk som føles nærende i øyeblikket (noen ganger er det helt rolig meditasjonsmusikk som skal til, andre ganger noe med høyt tempo og heftige rytmer) og beveger meg intuitivt til musikken. Lar kroppen bevege seg fritt og uhemmet, akkurat som den har lyst til, uansett hvordan det ser ut. Og merker hvordan den fysiske bevegelsen setter mitt indre i bevegelse, og støtter meg i å slippe det som føles stagnert og tungt.

3.

Jeg setter meg ned med dagboka mi, og forsøker å besvare et av disse spørsmålene: «Hva lengter hjertet mitt etter», «Hva nærer meg aller mest for tiden» eller «Hva er levende i meg akkurat nå». Det skaper alltid litt mer klarhet inne i når jeg lytter dypt til meg selv på denne måten.

4.

Jeg legger meg ned med et mykt teppe over meg, og gir meg lov til å hvile lenge nok til at det oppstår en naturlig impuls til å reise meg opp og handle. Noen ganger setter jeg på en guidet meditasjon. Andre ganger ligger jeg bare i ro og mak, gir kroppen tid og plass til å spenne av, og lytter til de forskjellige fornemmelsene og sansningene jeg møter i kroppen.

5.

Jeg leser litt i en bok som inspirerer meg. Lar intuisjonen styre hvilken bok det skal være - noen ganger får jeg lyst til å bla i koke- eller interiørbøker, andre ganger er det faglitteratur eller en roman som kaller. Jeg finner alltid gull når jeg går med magefølelsen, og finner ofte dyp inspirasjon når jeg vender tilbake til noe jeg har lest før og gjenleser passasjene jeg selv har understreket.

6.

Jeg går en tur i naturen, uten annen agenda enn å åpne sansene mine for det jeg møter på min vei. Lar landskapet, trærne og plantene nære meg, og opplever alltid at både idéer og livslyst pipler frem mens jeg går.

7.

Jeg blar i de gamle notatbøkene mine, og finner tilbake til ting jeg allerede har skrevet. Ofte hjelper det meg med å huske hva som er viktig for meg og hva jeg brenner for, og støtter meg i å se hvilke små skritt jeg kan ta for å komme videre med det livet jeg ønsker å leve.

8.

Jeg legger meg på bakken eller på gulvet med magen ned mot jorda, og forsøker så godt jeg kan å spenne helt av og puste dypt. Gir slipp på alle forventninger til meg selv, og lar meg holde av jorda. Da kommer de forløsende tårene ofte, og følelsen av å være stuck går gjerne litt i oppløsning sammen med dem, og erstattes av en følelse av ro og forbindelse.

9.

Jeg rydder opp, gjør rent, ommøblerer og gjør det fint i hjemmet mitt. Lufter ut, skifter sengetøy, kvitter meg med ting jeg ikke trenger lenger - og setter blomster i vaser. Og nyter å merke hvordan den indre klarheten ofte innfinner seg i takt med den ytre.

10.

Jeg tilgir meg selv for å ikke alltid føle meg næret og inspirert, og lener meg inn i tilliten til at stillstand og stagnasjon er en naturlig del av livets syklus. Noen ganger er det nettopp stillheten som skal til før en ny vekstfase kan finne sted. Og når jeg aksepterer tilstanden jeg er i, og møter meg selv som jeg er og har det, er det ofte noe som mykner og åpner seg i meg. Og når jeg mykner og åpner meg kommer klarheten og retningen og inspirasjonen gjerne snikende, helt av seg selv.

💗

Previous
Previous

KRITIKK OG SÅRBARHET - Om å tørre å vise hvem man er

Next
Next

NÆRING: JULI