OM Å LYTTE DYPT OG HANDLE MODIG

For mange år siden gikk jeg til en coach, som blant annet stilte meg dette spørsmålet:

Hva i livet ditt er du oppriktig stolt av at du har skapt?

Og da jeg prøvde å svare, oppdaget jeg at jeg ikke følte at jeg hadde noe å være stolt av. Og grunnen var at jeg på det tidspunktet hadde enormt vanskelig for å ferdiggjøre ting. Jeg følte at jeg arbeidet og var i gang konstant, med tekster, med prosjekter, med drømmer. Men jeg forlot det meste av det jeg var i gang med før jeg var kommet i mål, og derfor hadde jeg lite å vise til i den fysiske verden, som jeg var oppriktig stolt av.

Denne opplevelsen ble en øyenåpner for meg. Jeg merket hvor vondt det gjorde å ikke følge idéene mine til dørs. Og jeg forstod hvor viktig det var for meg å finne fokus, og et større mot til å handle og gjennomføre.

Og siden har jeg øvd meg.

På å sette konkrete mål, og ta små men stødige skritt som gjør at jeg kan nå dem. På å skape struktur og systemer som støtter meg i å få til det jeg gjerne vil. På å feire meg selv når jeg ferdiggjør noe! På å berolige den indre kritikeren når den dukker opp. Og på å ha gode mennesker rundt meg, som tror på meg, heier på det jeg gjør og hjelper meg med å finne styrken til å fortsette når jeg tviler eller går i stå.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at mye har forandret seg siden jeg fikk det skjellsettende spørsmålet fra coachen den gangen.

For selv om jeg fortsatt har mye å lære, og mange drømmer å gi liv til, så opplever jeg at jeg i dag har mye å være stolt av. Og at jeg jevnlig når i mål med ting som betyr noe for meg, fordi jeg har funnet en bedre balanse mellom å handle og å lytte.

En av dem som har hjulpet meg på veien, og som har gitt meg en dypere forståelse av utfordringene mine, er forfatter og vølve Tanja Eskesen. Jeg deltok blant annet på en foredragskveld med henne en gang, hvor hun delte noe som gjorde et stort inntrykk på meg:

Hun tegnet et evighetstegn, et liggende åttetall, på undervisningstavla. Og forklarte at den ene delen av åttetallet representerte det handlende i oss mennesker. Det som er i stand til å få ting til å skje og skape bevegelse og forandring i den ytre verden. Mens den andre delen representerte det lyttende i oss. Det som merker dyp forbindelse innover, og er i stand til åpne seg for drømmer, visjoner, visdom og inspirasjon.

Og hun beskrev hvordan mange av oss er sterkere i den ene delen enn i den andre. Noen er handlere, og har lett for å få ting gjort i den fysiske virkeligheten, men vanskeligere for å lytte og få kontakt innover. Og ender ofte med å skape ting som ikke oppriktig nærer dem eller fyller livene deres med mening. Mens andre, som meg, er drømmere, og har åpen tilgang til inspirasjonens og idéenes sfære, men vanskeligere for å føre ting ut i konkret handling, hvilket kan medføre en masse utilfredshet og frustrasjon.

Magien oppstår, forklarte Tanja, når vi mestrer begge dele. Når vi øver oss i å bevege oss frem og tilbake mellom de to feltene, det aktivt handlende og det inderlig lyttende, og dermed aktiverer hele oss selv.

Og når vi gjør det, fortsatte hun, og pekte på det lille punktet i midten av evighetstegnet, hvor de to delene møtes: da blir vi synlige!

Jeg husker hvordan jeg fikk gåsehud over hele kroppen da hun sa det.

Det føltes så enkelt og så riktig.

At vi blir tydelige som mennesker når vi evner å både lytte innover og handle utover.

At en enorm skaperkraft blir tilgjengelig for oss når vi mestrer begge disse livsområdene, og når vi tør bevege oss ut av komfortsonen vår og styrke de delene av oss som er svake.

At vi får innflytelse på livet vårt og omgivelsene våre når vi forbinder oss med det innerste i oss, og bringer det ut i verden.

I møte med Tanjas ord, og den lille tegningen av evighetstegnet, ble det så tydelig for meg hvor utfordringene mine lå. Og det var som om jeg ble vist et kart jeg kunne følge, som ville føre meg tettere på drømmene mine.

Jeg har brukt disse tankene som et kompass i mitt eget liv, og jeg har delt dem med andre og sett dem få den samme aha-opplevelsen som meg, og en følelse av å bli vist en retning og en vei.

Kanskje kan de støtte deg på din reise også?

Og gi deg et klarere bilde av hva som skal til for at du kan lykkes enda mer med det som er viktig for deg?

Jeg tror i hvertfall at det er naturlig for oss mennesker å ha et ønske om å synliggjøre det som bor i oss.

At vi er her for å gi av oss selv til verden, og føre visjonene våre ut i livet.

Og at vi alle lengter etter å skape noe som vi er oppriktig stolte av, til glede for både oss selv og andre.

〰️

SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE

Hva er du stolt av at du har skapt?

Og hva lengter du etter å skape?

Hvor ligger din største styrke ~ i den indre lytningen eller i det utadvendt skapende?

Og hva kan du gjøre i den kommende tiden for å styrke den delen av deg som er svakest?

➰