Et dypere selv

I hver og én av oss finnes et dypere selv.

Et selv som ligger bortenfor hverdagspersonligheten vår, bak idéene våre om hvem vi er og vår vanemessige måte å være i verden på.

Dette selvet er maskeløst og fritt. Det er livskraftig og kreativt. Og uberørt av rollene vi opp igjennom livet har tatt på oss. Dette er vårt opprinnelige selv. Vårt våkne, åpne, lyttende, spontane, eventyrlystne, kraftfulle, sårbare, ærlige selv. Den dypereliggende sannheten om hvem vi er og hva vi ønsker å oppleve i dette livet.

Det er av aller største betydning at vi hver især gjør det vi kan for å skape forbindelse til dette dypere selvet. For det er fra dette stedet i oss at vi er skapt for å leve. Kun ved å leve herfra, vil vi være i stand til å gi de dypeste gavene våre til verden. Og kun når vi gjør det, fullt og helt, vil vi få oppleve den meningsfullheten og den skaperkraften som vi lengter etter, og innerst inne vet er mulig.

For å kunne leve i tråd med vårt dypeste selv, må vi være villige til å la de mere overfladiske delene av oss få dø. Vi må la forsvarsverkene og maskene falle og vi må la de utdaterte versjonene av oss gå i oppløsning.

Igjen og igjen må vi gi slipp på dem og det vi trodde vi var. La døden avkle oss alt det som ikke lenger er sant. Lene oss inn i det ukjente.

Og langsomt la det dypere selvet komme til syne.