Det er slutten av januar, og selv om året er godt i gang føles det som om det ikke helt har begynt enda.

Januar er dvaletid, drømmetid, hviletid. Det er tid for å lese og skrive og strikke og bake og koke suppe og sitte stille i skjæret fra stearinlyset og se mørket senke seg utenfor. Trøttheten ligger over meg som et filter jeg ser dagene igjennom, ikke på en irriterende måte, mer som en vennlig påminnelse om at jeg ikke skal bevege meg for hurtig. Det føles naturlig å spare på kreftene, trekke dem ned i røttene, snakke mindre, gjøre mindre, bare være, lytte, gå i hi.

Allikevel må jeg hele tiden minne meg selv på at det er greit å ikke gjøre så mye. Stemmen fra den kulturen jeg er en del av lever inne i meg, og forteller meg at jeg burde handle, produsere, utrette og manifestere. Du er lat, sier stemmen. Du er unyttig, ubetydelig, usynlig, uinteressant og udugelig – hvis du ikke hele tiden gjør noe!

Men det finnes en annen stemme i meg også. Og den blir hele tiden sterkere. Det er den stemmen som forteller meg at livet har sin egen rytme og at det er en tid for alt. En tid for å handle og en tid for å hvile. En tid for å høste og en tid for å så. Og akkurat nå befinner vi oss dypt inne i vintermørket, i hjertet av den stille tiden. Vær tålmodig, hvisker januar. Ikke stress, ikke forser noe. La alt som vokser nede i mørket få ligge der i ro og fred litt enda, så det kan vokse seg sterkt nok til å tåle lyset.

”Stop weaving and watch the pattern improve”, sier Rumi.

Jeg prøver å huske den setningen. Øver meg i å slippe taket, tåle å være i det ukjente, uten for mange svar og definisjoner. Lar januar være januar, lapper sokker, mater fuglene, går tur mellom nakne trekroner, puster frostrøyk. Lytter.

Det er nymåne i dag, årets aller første. Normalt bruker jeg nymånekvelden til å skrive dagbok og sette intensjoner for måneden som kommer, men denne gangen føles det mer naturlig å bare sitte i ro, med lukkede øyne. Gi stillheten lov til å fylle, og stole på at noe vil komme til syne i den, når tiden er inne.

/hanne

I hele 2017 utforsker jeg sammenhengen mellom naturens rytme og min egen skapende prosess - og deler tankene mine her på bloggen hver nymåne og hver fullmåne. Hvis du vil ha blogginnleggene sendt direkte til innboksen din, kan du melde deg på nyhetsbrevet mitt HER.