NOVEMBER

«This is a time of dissolving and decline. In autumn, everything that was certain begins to slip away. And everything that was structured begins to soften and sag. It’s a time of rounding edges, curves and arches. A reminder that we must let go.»

– Richard Rudd

〰️

«When darkness falls, beauty is lit from within»

– Johnathan Jena

〰️


Perlen på livets bunn

Kjære venn.

Så ble det November.

Dypere og dypere inn i høsten går vi.

Lenger og lenger inn i både det ytre og det indre mørket - på vei ned i det mytologien kaller Underverdenen.

Hvert år må vi legge ut på denne reisen - fra lyset til mørket. Hver høst må vi gjennomføre nedstigningen, bevege oss mot vår egen kjerne, gjennomleve prøvelser, som helten i ethvert eventyr, gi slipp på det som tynger oss og se alt det vi møter på veien i øynene. For kun i mørkets hjerte, helt nede på bunnen av det indre havet, finner vi perlen. Det funklende, skinnende, krystallklare indre lyset, som er vår rene essens.

Det er dette som er høstmørkets gave.

Vi inviteres til å oppdage et dypere selv.

Et selv som ligger bortenfor hverdagspersonligheten vår og frykten vi bærer, bak idéene om hvem vi er og vår vanemessige måte å være i verden på. Et selv som er maskeløst og fritt. Dypt og opprinnelig. Sanselig, levende og våkent. Gjennomstrømmet av sjel! Og uberørt av rollene vi opp igjennom livet har tatt på oss og gjemt oss bak, for å behage de andre og føle at vi hører til.

Men for å kunne leve i tråd med vårt dypeste selv, må vi være villige til å la de mere overfladiske delene av oss få dø. Vi må la regnet bløtgjøre oss, så de forstenede lagene våre kan gå i oppløsning. Vi må la vinden kle av oss alt det som ikke lenger er sant for oss. Vi må tørre å stå nakne og sårbare i mørket, og la det dypere selvet vårt få komme til syne.

Vi har passert Allehelgensaften, og befinner oss nå midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

I disse dagene inviteres vi til å ære våre døde og minnes dem som kom før oss. Til å forbinde oss med røttene våre, forholde oss til den slekten vi er født ut av - og forstå hva vi kommer fra og hva vi bærer med oss i dette livet, på godt og ondt. Hvilke mønstre har vi med oss fra tidligere tider? Hvilke deler av arven vår vil vi bære med oss videre med stolthet? Og hva er det tid for å gi slipp på, en gang for alle?

Det er nå vi må finne frem sverdet vårt, både personlig og kollektivt, og skjære helt inn til beinet.

Det er tid for å la det som skal dø få dø.

Skyld og skam. Selvhat og mindreverd. Sjalusi og frykt og sammenligning og arroganse. Perfeksjonisme og pleasertendenser. Ansvarsløshet, umodenhet og offerroller. Vi må finne motet til å merke alt det som kravler rundt i de mørkeste krokene våre. Og med bevisstheten vår må vi kaste et kjærlig lys helt inn dit hvor det er aller mest ubehagelig å kikke. For bare på den måten kan vi få skyggene våre til å gå i oppløsning.

Og sette oss selv fri.

På reisen inn i mørket kan det føles som om krisene og problemene tårner seg opp, både på det personlige og det kollektive planet. “Things always happen to me in Fall” hørte jeg en gang en kvinne si, og jeg kan forstå hva hun mente. Dette er forråtnelsens tid. Tiden hvor ting går i oppløsning og bryter sammen, og det kan føles skremmende og usikkert. Men i virkeligheten handler det bare om at det som er dysfunksjonelt og livløst blir blottlagt. Og først der, når vi fullt ut blir klar over hva som ikke fungerer i livene våre, og i samfunnet generelt, kan vi begynne å gjøre noe med det.

Astrologisk svømmer vi i Skorpionens dype, sorte vann helt frem til slutten av November. Skorpionen er stjernetegnet for død & transformasjon - og har det med å blottlegge våre dypeste sår, våre urgamle forsvarsmekanismer, våre undertrykte følelser og våre innerste lengsler. Skorpionen dykker hodestups ned i undergrunden, og frykter verken smerte eller død, for den vet at vi må ned i det dypeste, sorteste, tetteste mørket, for å finne lyset.

Så inn i mørket går vi.

Litt dypere for hver dag som går.

Det er en intens og krevende tid. Men også en magisk tid, full av muligheter. En hjerteåpnende og helende og forløsende tid, som inviterer oss til å forbinde oss med kjernen, og lande dypere i oss selv enn noen gang før.

Mange av oss har lært å frykte mørket, fordi vi lever i en kultur som forherliger lyset. Men sannheten er at mørketiden er en naturlig og livsviktig del av det sykliske livet, og hvis vi tør å omfavne mørket og gå inn i det med åpne øyne, kan det vise seg å være både næringsrikt og fruktbart - og overraskende fullt av sødme og sanselighet.

For i mørket kan vi se ting vi ikke kan se til daglig. Der tvinges vi til å ta i bruk andre sanser enn synssansen, og åpne oss for en mer intuitiv og opprinnelig og kroppslig måte å være i verden på. Mørket har evnen til å forbinde oss med deler av oss selv som vi helt hadde glemt. Og det kan legge seg over oss som et mykt og beskyttende teppe, og invitere oss til dyp restitusjon, indre avspenning og hellig hvile.

Måtte vi alle inspireres av Skorpionens dybde i disse dagene. Måtte vi bevare forbindelsen til vår egen kjerne, midt i Novembers intensitet og verdens stormfullhet. Og måtte vi hver og én finne motet til å bevege oss helt inn i vårt mørkeste mørke, så vi kan finne den skimrende perlen som gjemmer seg der og la den lyse opp i livene våre, innenifra og ut.

〰️

«This month: take what is sweet and hidden inside you, and wear it on your sleeve. Spend time in silence. Spend time praying to the earth. Spend time believing in your gifts. Do less. Ask for clarity. Commune with the unseen. Sit with the plants. Listen. Cultivate a stronger connection to your internal force. Drop the guilt. Drop the comparison. Drop the timeline. Drop the rush.»

- Emmie Rae


〰️


SKRIVEREFLEKSJONER

#1

Hva har denne høsten vist deg så langt?

Hva har blitt blottlagt i deg - og hvilke sider ved deg selv merker du en dypere forbindelse til akkurat nå?

#2

Hva opplever du at livet inviterer deg til å gi slipp på i disse dagene?

#3

Hva er suksess for deg?

#4

Hva gir deg en særlig følelse av luksus og nytelse - og hvordan kan du bringe mer av det inn i hverdagen?

#5

Hva ønsker du å gi næring, energi og kjærlighet til i tiden som kommer, så det kan slå dype røtter i livet ditt?

#6

Hva er du aller mest stolt av akkurat nå?

#7

Hva skammer du deg aller mest over?

Og hvordan kan du bli bedre til å tilgi deg selv?

#8

Hvilke mennesker har betydd mest for deg i år? Og hvordan kunne du tenke deg å takke dem?

#9

Hvis du våknet opp i morgen og fikk vite at du kun hadde en måned igjen å leve, hva ville det være viktig for deg å få gjort? Og hva ville du være lei deg for at du ikke hadde rukket?

#10

Hva ønsker du å avrunde, ferdiggjøre og avslutte før vinteren kommer? 

〰️

«When people draw from the root of their deeper self, they become authentic and able to act with true originality, for the deep self is secretly connected to the root of life»

– Michael Meade

〰️


NÆRING I NOVEMBER

Her kommer en liste med ting som nærer meg i øyeblikket.

Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?

〰️

Morgentur

En liten tur ut hver morgen når dagen starter, for å suge til meg av dagslys og frisk luft, skape jordforbindelse og næres av de rike høstduftene.

Hjertemøter

Å være sammen med mennesker jeg er glad i. Åpne hjertet og invitere andre inn, og skape øyeblikk av lys og nærvær sammen. Ringe, skrive brev, invitere på gåtur eller middag. Skape plass til nærværet. Og merke hvor gledesfylt det er å fordype kontakten med dem jeg bryr meg om.

Massasje og avspenning

Støtte kroppen i å gi slipp gjennom berøring og avspenning. Gi meg selv oljemassasje med duften av patchouli, furunål, kryddernellik eller sandeltre. Gi og motta fotmassasje. Riste og strekke kroppen hver kveld for å frigi stagnert energi og gamle spenneninger. Ligge på gulvet på myke tepper og høre musikk, puste og gi meg lov til å smelte ned i jorden.

Små drypp av luksus

Et stykke ekstra god mørk sjokolade. En særlig te fra en spennende te-forretning. En tur på café eller museum. Et streif av parfyme. Nytt undertøy. Følelsen av en myk silkeskjorte mot huden. Et stjålent øjeblik med et glanset interiørmagasin eller en livgivende roman. Skape plass til det som er nektar for sanseligheten og balsam for sjelen. Og som gir meg en følelse av å være dronning i mitt eget liv, også når verden stormer og buldrer der ute.

Se film & lese bøker

Tillate meg å ta i mot. Fylles opp. Bli inspirert. Gi slipp på idéen om at jeg kun er verdig som menneske når jeg gir, handler og skaper, og åpne meg for magiske fortellinger, vakre landskaper og andre menneskers måte å se verden på. La meg utvide og ekspandere i møte med kulturen, kunsten og litteraturen. Velvitende om at jeg har mer å gi, jo mer jeg tar i mot.

Opprydning og utrensning

Ta meg av de siste hengepartiene i huset, før vinteren kommer. Rydde opp og rense ut innerst i skuffer og skap, på loft og i kjeller. Innrede med livgivende farger myke tekstiler og vakre bilder. Løfte energien og gjøre det vakkert omkring meg - så det føles som om omgivelsene mine er rene og klare, og et uttrykk for hvem jeg er innerst inne.

Fargemedisin

Å omgi meg med + kle meg i varme og ildfulle fargetoner, som for eksempel dyp rød, brennende oransje, vill rosa og klar gul.

Hellige kvelder

Med stearinlys, dempet musikk og hvile. Med strikketøy, te og ro. Og en stor bunke med inspirerende bøker fra biblioteket - kokebøker, hagebøker, håndarbeidsbøker og kunstbøker, som på hver sin måte vekker noe i meg, inspirerer meg og gir meg lyst til å skape.

Å omfavne mørket og døden

Øve meg i å sitte eller gå i naturen etter mørkets frembrudd. Holde skumringstime. Være i stillheten. Puste dypt, lytte, sanse. Gi mørket lov til å være der, og observere hva det gjør med meg når jeg omfavner det og gir det plass. Tenke på døden. Snakke om døden. Tørre å forestille meg meg min egen og andres død, og la vissheten om at det kommer en dag hvor vi alle må gi slipp, inspirere meg til å virkelig leve livet.

〰️

«Your own love heals you»

- Jaiya John

〰️


NOVEMBER MÅNEDS RESSURSER

Som det siste i dagens brev, vil jeg dele en håndfull ressurser med deg, som gir meg styrke og lys, ro og kraft i øyeblikket:

〰️

Letting Go and Letting Be

En guidet meditasjon med Tara Brach (16:42 min)

Living Yolates Circle

Mikkala Marilyn Kissis medlemsskabs-univers, som gir meg så mye livskraft og næring i øyeblikket. Yoga-videoer, pusteøvelser, guidede meditasjoner osv, som alle bærer Mikkalas lysende og energiske avtrykk, og hjelper meg med å komme dypt ned i kroppen og hjem til meg selv.

Samlede verker

Roman av Lydia Sandberg som tok pusten fra meg denne måneden. Jeg slukte de over 700 sidene på under en uke, og ble dypt betatt, berørt og inspirert av denne vakre kjærlighetshistorien.

Lyskraft

En spilleliste med numre av svenske artister, som et akkompagnement til min lesning av den ovenfor nevnte romanen. Så mye melankoli og inderlighet i disse visene, som for meg understreker og fremhever den stemningen som høsten skaper.

The Long String of Homecomings

Inspirerende skriv om høstens lysfester og keltiske tradisjoner fra Sophie Ward Koren

Walk Slowly

Et dikt om langsomhet av Donna Faulds

〰️

“All meaningful change requires a genuine surrender. Yet, to surrender does not simply mean to give up; more to give up one’s usual self and allow something other to enter and redeem the lesser sense of self. In surrendering, we fall to the bottom of our arguments and seek to touch the origin of our lives again. Only then can we see as we were meant to see, from the depth of the psyche where the genius resides, where the seeds of wisdom and purpose were planted before we were born.”

– Michael Meade

〰️