DESEMBER

"Grace is ever present. All that is necessary is that you surrender to it"

– Ramana Maharsi

HJERTELYS I MØRKET

Kjære venn.

Så ble det Desember.

Og her står vi. Hver for oss og sammen, midt i den aller mørkeste tida.

Tenk at vi allerede har nådd hit, til årets siste måned. Vi har gått igjennom vinter, vår, sommer og høst sammen, og dette er det siste Årshjulsbrevet du mottar fra meg i år.

Det er på alle måter en avsluttende og avrundende tid vi går inn i. En tid for å ferdiggjøre det siste av det vi gjerne vil rekke i år. En tid for å følge drømmene våre til dørs og binde sløyfe på dem. Og en tid for refleksjon og ettertanke. For å kikke nærmere på det året som snart er forbi, og kjenne på hva det har gjort med oss, hva som har vokst frem i oss og hva vi har måttet gi slipp på. Det er tiden for å stoppe opp, lene oss litt mer inn i mørket og hviletiden for hver dag som går, og skape plass til å integrere og næres av alt det som året har gitt oss.

Her hvor jeg bor er det grått og regnvått i disse dagene, men for noen uker siden var den første snøen på visitt. Den la seg mykt over landskapet og gjorde verden hvit og lysende. Og da jeg gikk tur i den snekledte skogen, kjente jeg før første gang i år, sånn helt inn til beinet, at vinteren er på vei. At kulda kommer krypende. At vi nærmer oss tida hvor livet igjen ber oss trekke kraften helt ned i røttene våre, og gå til ro.

Jeg kjenner stillheten kalle på meg.

Dag for dag vokser lengselen etter å sette tempoet ned, gi slipp på det ytre arbeidet og hellige meg det indre. Noe urgammelt i meg, noe som lever i cellene og i blodet og i knoklene, og har bodd der siden tidenes morgen, vet at det snart er tid for å bli helt stille og bare lytte. Sitte ved bålet og kikke inn i flammene. Hvile og restituere. Og suge næring fra mørkets dype, klare kilde.

Fortsatt er det mye som skal ordnes og klares i dagtimene. Arbeidsoppgaver og prosesser som skal avsluttes før året er omme. Kriker og kroker som skal ryddes og rengjøres. Planer som skal legges og julegaver som skal i hus. Men når kvelden kommer, overgir jeg meg til stillhetens kall og mørketidens tyngde.

Da fyrer jeg opp i ovnen, tenner stearinlys og koker te, helst uten et ord. Legger meg på et teppe på gulvet eller under dyna på sofaen, leser et kapittel i en bok som gir meg næring og hører musikk som rører sjelen. Puster dypt og lukker øynene, lar kroppen smelte ned mot jorda. Og overgir meg til den dypereliggende freden som jeg lengter så inderlig etter å bli fylt opp av på denne tida av året.

Langsomt nærmer vi oss vintersolverv, og derfra blir dagene lysere, men i enda noen uker vil mørket vokse. Det er alltid mørkest rett før lyset bryter frem. Og denne tida kan føles som en slags siste kraftanstrengelse, et avsluttende dypdykk helt ned i mørket, før sola snur.

Men det finnes så mye næring her, når bare vi tør å kikke etter.

Når vi lener oss inn mørket, uten å kjempe i mot, kan vi finne både forløsning og sjelefred. Og i våre mørkeste stunder, når vi er tett på å oppgi håpet, kan vi for alvor få øye på det lyset og den kraften som finnes inne i oss selv.

For ikke så lenge siden hørte jeg en radioutsendelse som rørte meg dypt. Den handlet om adventstida, og om at lysene vi tenner hver Søndag i Desember, kan symbolisere hjertets fire kamre. For hvert lys vi tenner, blir litt mer av hjertet opplyst. Og når det aller siste lyset blir tent, brennes den siste resten av mørke bort - og hjertet skinner fullt og helt, i all sin stråleglans, og lyser opp i verden.

Det er for meg en uendelig vakker beskrivelse av reisen igjennom høsten, fra mørket mot lyset.
Og en påminnelse om det, som i hvertfall i mine øyne, er julens egentlige budskap:

Det handler ikke bare om å gi hverandre dyre, materielle gaver. Men om å berike hverandres liv med nærvær, ved å være ekte tilstede med hverandre. Å forløse så mye av mørket i oss at vi kan møte hverandre i frihet og med nysgjerrighet, med åpne og lysende hjerter. Å finne motet til å gi av oss selv, fra innerst i sjelen. Og ta i mot det andre har å gi.

Julen er kjærlighetens tid.

Og kjærligheten bor i oss hver og én.

Det er det vi finner ut av når vi tør å bevege oss helt inn i det innerste hjertekammeret. Inn til det opprinnelige og uspolerte i oss. Det som ligger fullkomment intakt og venter på oss, når vi beveger oss inn igjennom det vi har fortrengt og gjemt på bunnen av oss selv, fordi det på et tidspunkt var for vondt å røre ved det.

Det er en tid for tro og tillit, for når mørket omslutter oss, kan vi ikke gjøre annet enn å gi slipp, i håp om at det finnes en kraft som bærer oss. Vi må lytte til hjertet og la det vise oss vei, et skritt av gangen, selv om vi ingenting kan se.

Dette er miraklenes tid. De klare stjernehimlers tid. En tid hvor alt kan skje!

Måtte vi alle finne rom til langsomhet i ukene som kommer.

Måtte vi våge å ønske dvaletiden velkommen, i en verden som ikke har lært oss å hvile.

Måtte vi dyrke jordforbindelsen og hjertelyset fremfor julestresset og kjøpepresset.

Og måtte vi alle, i hvertfall glimtvis,

bli så stille inne i

at det hellige kan nå oss.

〰️

SKRIVEREFLEKSJONER

#1

Hva er det viktigste du har lært i år?

#2

Hva er du oppriktig stolt av at du har fått til dette året?

#3

Hvordan drømmer du om at vinteren skal bli?

#4

Hva vil du gjerne invitere (mer av) inn i livet ditt i året som kommer?

#5

Hva har du å gi til verden og til menneskene omkring deg denne julen - og i tiden som følger?

#6

Hva kjenner du en dyp lengsel etter å motta - fra deg selv og fra andre?

#6

Hvor i livet ditt vil du gjerne være litt mer modig fremover?

#7

Hva ville du skape hvis du var fullkomment fylt opp av næring?

#8

Hva er det viktig for deg å få gjort før dette året slutter?

〰️

Hvis du har lyst vil jeg gjerne invitere deg til å undersøke disse spørsmålene sammen med menneskene i livet ditt denne julen. Det er min erfaring og opplevelse at spørsmål som dette kan åpne opp for spennende og dybdegående samtaler, som gir oss mulighet for å bli bedre kjent med hverandre. Julen er tiden for å flette bånd og skape forbindelse, og hvert eneste menneskehjerte har en masse å dele, hvis bare det blir spurt.

〰️

EN REISE IGJENNOM ÅRET

Avsluttende refleksjonsoppgave

Som en siste, og litt mer omfattende refleksjonsøvelse, vil jeg gjerne invitere deg til å gå igjennom ditt personlige 2022, måned for måned.

Skriv noen ord eller setninger i notatboka di om hva du kan huske fra hver måned som gikk. Bla tilbake i notatene dine hvis du trenger inspirasjon.

Start med Desember og arbeid deg tilbake i tid, helt til du kommer til Januar 2022. På denne måten trevler du opp året baklengs, og kanskje vil du få øye på mønstre og sammenhenger du ikke har sett før nå?

Det handler ikke om å få med alt - det viktigste er at du invitererer året som gikk inn i bevisstheten din, og gir deg selv lov til å virkelig merke hva året har gitt deg av gaver og utfordringer, gleder og og sorger, inspirasjon, utvikling og vekst!

Bruk den tiden du trenger.

Gjør litt og litt når du har tid, du kan bruke resten av året på denne oppgaven hvis du vil!

〰️

VINTERINVITASJON

Den 21. Desember rammer vi vintersolverv, og trår for alvor inn igjennom vinterens portal.

For å markere at Årshjulet dreier enda en gang, vil jeg invitere deg til å skape ditt eget vinteralter. Et kraftsted i hjemmet ditt som kan minne deg om alt det lyset og all den kraften som bor i ditt indre, og som du inviteres til å forbinde deg med i den aller mørkeste tida.

Du kan for eksempel bruke en hylle, et bord eller en vinduskarm. Og fylle det med ting som setter deg i forbindelse med vinterens energi - og minner deg om at det nå er tid for å hvile og drømme, og skape dyp forbindelse til den indre kilden.

Kanskje får du lyst til å sette en masse lys på alteret ditt - og tenne dem hvem morgen? Kanskje får du lyst til å stille en vakker juleblomst der, eller pynte med kongler, nøtter eller røkelse? Kanskje er det gjenstander i en bestemt farge som kaller på deg akkurat nå? En grankvist med julehjerter? En skål med røde epler, som symbol på livets overflod?

Lag alteret ditt med letthet og med kjærlighet - det trenger ikke å være stort eller overdådig eller perfekt, bare et lite, enkelt sted som gir sjelen glede, og som minner deg om vinterens invitasjon til stillhet, nærvær og ro.

〰️

"Why do we long for beauty? The Buddhists would reply the world of beauty is our home, and we are born with a love for home. To long for beauty, therefore, is the same as to long for home”

– Soetsu Yanagi

〰️

DESEMBER MÅNEDS NÆRING

Her kommer en liste med ting som nærer meg i Desember.

Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?

〰️

Åpenhjertighet

Å være ærlig omkring hvordan jeg har det, hva jeg har behov for og hva jeg har å gi. Å tørre å vise andre hvem jeg er. Øve meg i å holde hjertet åpent i alle situasjoner. Gjøre øvelser og strekk som helt fysisk åpner brystet og lar blodet strømme til hjertet, for eksempel ved å strekke armene mot himmelen, kikke opp, lene meg bakover og og trekke pusten inn.

Skape julestemning

Å skape julevarme i hjemmet, det er noe av det aller beste jeg vet. Det handler ikke om å kjøpe en masse dyr julepynt, men om å gjøre det vakkert omkring meg med det jeg har. Og tilføye litt ekstra magi der hvor jeg har tid og mulighet for det, ved å kjøpe en vakker juleblomst for eksempel, sy et julehjerte eller bake pepperkaker. Jeg liker å gjøre én juleting om dagen helt frem til jul, og merke hvordan hjemmet vårt sakte men sikkert fylles av mer og mer julestemning, i takt med at vi finner julepynten frem, tørker appelsinskiver til å dekorere med, fletter julehjerter og henger årets julekrans på døren.

Å gi fra hjertet

Jeg elsker å gi gaver. Og selv om jeg synes at julas budskap om å gi stikker dypere enn det materielle, så finner jeg stor glede i å finne frem til de helt riktige gavene til menneskene omkring meg. Gaver som kommer fra hjertet! Og som bærer vitnesbyrd om min kjærlighet til den personen jeg skal gi gaven til. Jeg liker aller best å handle i små, sjelfulle butikker - gjerne kunsthåndverk, lokal mat, hjemmelagde ting og bøker. Og jeg nyter å bruke de mørke Desemberkveldene på å pakke gavene vakkert inn og skrive hjertevarme kort til.

Samle mennesker

Jula er tiden for å komme sammen, og jeg øver meg i å senke terskelen for å samle dem jeg er glad i. For det trenger jo ikke å være anstrengende og stressende å invitere til selskap! Det trenger ikke å kreve at man skal rengjøre hele huset, planlegge en tre retters middag eller finne frem det fineste serviset. En kopp te, en suppe lagd av rester fra kjøleskapet, grillpølser på bål - det er mer enn nok! Det kan være fantastisk å gjøre seg umake med et godt gammeldags juleselskap, men mindre kan også gjøre det. Det viktigste er at vi får sett hverandre. At vi får takket hverandre for året som gikk. At vi merker kjærligheten som strømmer i mellom oss, samhørigheten i hjertet - og takknemligheten over å være tilstede sammen, i dette forunderlige livet.

Nærende vintermat

Det er spennende å merke hvordan kroppens preferanser automatisk endrer seg når Årshjulet dreier. Og i takt med at mørket vokser, vokser også min appetitt for nærende vintermat. Handlekurven fylles intuitivt med matvarer som grønnkål & palmekål, nøtter og tørket frukt, granatepler, rosenkål og rotfrukter. Syltede rødbeter og stuet rødkål spiser jeg nærmest kun på denne tiden av året. Og sennep og risengrøt ligeså. Kjøkkenet dufter plutselig av krydre som kardemomme, nellik og kanel, og selv om jeg ikke normalt spiser så mye kjøtt, merker jeg et behov for animalsk føde i mørketida. Som om kroppen intuitivt vet at jeg trenger litt ekstra kraft for å komme igjennom vinteren.

Stille stunder

Førjulstida er alltid heltisk. Men jeg prøver å skape mange små lommer av stillhet, små oaser av hvile og fred, hvor jeg kan merke at noe åpner seg i hjertet. Hvor forbindelsen til pusten og til det innerste i meg, blir dyp og inderlig. Det trenger verken å være komplisert eller å ta lang tid. Det kan være å tenne et stearinlys gi meg lov til å sitte å bare kikke på det i noen minutter. Lukke øynene et øyeblikk. Strekke kroppen. Eller lese noen sider i en bok. Det viktigste er at jeg får skapt en hellig stund for meg selv, et øyeblikk hvor jeg kan slappe av og hvile inn i mørkets favn. Og overgi meg til den roen som alltid er tilstede, når bare jeg lytter.

〰️

MÅNEDENS RESSURSER

Som det siste i dagens brev vil jeg gjerne dele noen ressurser som gir meg næring og styrke i disse dagene. Kanskje finner du noe her som kan støtte deg også?

Endurance in Christmas Time

Hele dette albumet med Hymns from Nineveh rører meg alltid i juletiden. Kanskje vil det berøre hjertet ditt også?

Collecting & Quieting the Mind

En beroligende og nærende meditasjon fra Tara Brach, som du kan finne HER.

〰️

“Our capacity for embodied pleasure depends on our ability to receive, which is like a muscle that can atrophy if it’s been habitually contracted. A learned sense of unworthiness can act as a barrier against our well-being, keeping us from opening to the beauty that’s all around us.

Whether it’s our ability to receive positive feedback and support, or to expect things to work out in our favor, we may be distrustful of goodness even when it stands on our doorstep. But this doesn’t have to be a permanent condition. With practice, we can learn how to welcome beauty and receive pleasure wholeheartedly.

When the expanded capacity to receive comes the awareness of how long one has lived restricted- How long one has felt unseen. How long one has hidden their tender parts away from the hostility and invalidation. Imagine the enormity of grief and gratitude that flow in simultaneously, stretching the receiving muscle.

As the poet Nikki Giovanni says, “we must learn to bear the pleasures as we have borne the pains”

〰️

«When our well is full, we feel well»

– Toko-Pa Turner

〰️