DEN INDRE VINTER

En invitasjon til innadvendt væren

Syklusens første uke

Jeg kommer hjem til meg selv.

Jeg lander dypt i min egen kropp.

Jeg forbinder meg med min indre sannhet og mine dypeste verdier.

Jeg opptar næring og samler krefter.

Jeg lar nye visjoner vokse fra mitt indre - og forbereder meg på å sette dem ut i livet.

Sitat av Richard Rudd - om viktigheten av hvordan vi begynner ting

”Stop weaving and watch the pattern improve”

–Rumi 

Menstruasjonens første dag, kalles for syklusens Dag 1.

 Og her starter også Den Indre Vinter, som er den innledende fasen i menstruasjonssyklusen.

 Som mange andre kvinner opplever jeg å bli mer innadvendt i denne perioden, og jeg merker et stort behov for hvile og ro. Jeg trenger mer søvn, mer langsomhet og mer alenetid i denne delen av syklusen, og jeg gjør mitt beste for å ære disse behovene. 

 For meg føles hver blødning som en  slags nullstilling. En mulighet for å gi slipp på den syklusen jeg nettopp har gjennomlevd – og åpne meg for en ny. Og en invitasjon til å vende hjem til meg selv og finne fokus og forbindelse, før jeg igjen vender blikket ut mot verden. Blødningen kaller meg på alle måter hjem. Hjem til kilden, hjem til kjernen og hjem til kraften i mitt eget sentrum. Til det uberørte og opprinnelige i meg – og til den nærende stillheten som finnes i mitt indre, når bare jeg tør å lytte.

 Vinteruka er dvaletid, hviletid og drømmetid.

 Her inviteres jeg til å skru tempoet helt ned, la nervesystemet mitt falle til ro - og lytte til det som rører seg inne i meg.

 Og når jeg tar meg tid til å lytte innover, hører jeg hva hjertet mitt hvisker. Jeg får øye på subtile strømninger i kroppen, legger merke til idéer og impulser – og styrker forbindelsen til både verdiene og visjonene mine.

 Jo mer jeg tør å lytte i syklusens første fase, jo bedre kan jeg merke hva jeg ønsker å utrette og oppleve i måneden som kommer. Og jo lettere blir det å leve og skape i samklang med det jeg tror på og den jeg er.

 Den Indre Vinter danner for meg grunnlaget for hele resten av syklusen.

 Her setter jeg den kursen som jeg resten av måneden vil navigere etter. Og her samler jeg krefter som jeg skal trekke på den neste tiden. Derfor føles det så viktig å nære meg selv så mye som jeg kan i løpet av denne uka.

 Som kvinner flest lever jeg et liv med ansvar og forpliktelser. Og selv om jeg ofte lengter etter det, er det sjelden mulig å trekke meg helt fra dagliglivets krav og plikter. Men jeg gjør mitt beste for å skape så mange pauser som mulig. Holder kalenderen så åpen som jeg kan i syklusens første dager. Og minner meg selv om, igjen og igjen, at Den Indre Vinter ikke handler om å gi, men om å motta!

 I denne delen av syklusen tar jeg meg av det innerste og det nærmeste.

 Jeg ærer behovene mine, opptar næring og gir meg lov til å være langsom.

 Jeg fyller min egen kopp til randen, så den kan flomme over og berike omgivelsene mine, når jeg igjen er klar for å vende meg ut mot verden – og dele av meg selv.

 I stillheten og lydhørheten som Den Indre Vinter inviterer meg til, finner jeg inn til de dypere lagene mine.

 Jeg hviler, observerer, noterer, venter, lytter, skriver, gir slipp, er.

 Og langsomt oppstår en ny klarhet.

 En dypere forbindelse, små drypp av innsikt.

 Og en voksende fornemmelse av hva mine neste skritt skal være.