fremmed

Noen har tilbrakt langsomme ettermiddager i denne sofaen. Noen har sett natt bli til dag i dette kjøkkenet. Noen har lest en vanvittig mengde ord i lyset fra disse høye vinduene. Noen har gått med bare tær over dette gulvet for å stoppe dryppingen fra krana. Noen har gått tom for dopapir her. Noen har svidd risen her. Noen har elsket og hatet i disse rommene, noen har forstått noe mellom disse bøkenes sider, noen har tenkt på døden i denne lenestolen, noen har lagt føttene opp på det spinkle bordet og trukket pusten dypt, noen har mistet håpet, og funnet det igjen, noen har blitt eldre her. Noen har vært for høylytt, og for stille, for ambitiøs, pompøs og beskjeden. Noen har glemt å stille vekkerklokka, noen har klippet tåneglene for korte, noen har blitt overrasket, savnet gamle dager, lengtet etter sommeren, frydet seg over snøen og langsomt sett verden vokse frem, inne i og utenfor seg selv.

…

Å være alene i et fremmet menneskes hjem.

Å innta disse rommene, som om de var mine egne.

Å tenke; her kunne jeg ha bodd. Dette kunne ha vært mitt liv.

Hva hvis jeg oppga alt det jeg normalt anser for å være meg. Mine vaner og tilbøyeligheter, klærne mine, språket mitt, interessene mine. Hva blir igjen her, hvis jeg fjerner meg fra alle forsøk på å være meg?

Jeg kikker ut gjennom de tynne blondegardinene. Den lysegule bygningen med det røde teglsteinstaket er min utsikt i dag. Det er jeg som sover på den tynne madrassen under den blå sommerdynen. Og i dag er alle bøkene i denne hylla mine. Pessoa, Lund, Fosse, Klougart, Hesse, og det store oppslagsverket om skrifttyper og bokstaver. Hvem ville jeg bli hvis jeg bare ble her? Hvis jeg låste meg inn og leste alle disse bøkene, side etter side, dag etter dag?

Jeg lar fingrene gli over bokryggene, gulvplankene, kaffekoppene. Jeg kler meg naken og står foran det store speilet i soveværelset. Jeg strekker meg etter en tanke som ligger helt tett på, men den glipper. Jeg åpner kjøleskapet og forsyner meg med et fremmed menneskes sennep, et fremmed menneskes sylteagurker, et fremmed menneskes fikensyltetøy.

you're a genious all the time

Jack Kerouac’s List of 30 Beliefs and Techniques for Prose and Life

1. Scribbled secret notebooks, and wild typewritten pages, for yr own joy
2. Submissive to everything, open, listening
3. Try never get drunk outside yr own house
4. Be in love with yr life
5. Something that you feel will find its own form
6. Be crazy dumbsaint of the mind
7. Blow as deep as you want to blow
8. Write what you want bottomless from bottom of the mind
9. The unspeakable visions of the individual
10. No time for poetry but exactly what is
11. Visionary tics shivering in the chest
12. In tranced fixation dreaming upon object before you
13. Remove literary, grammatical and syntactical inhibition
14. Like Proust be an old teahead of time
15. Telling the true story of the world in interior monolog
16. The jewel center of interest is the eye within the eye
17. Write in recollection and amazement for yourself
18. Work from pithy middle eye out, swimming in language sea
19. Accept loss forever
20. Believe in the holy contour of life
21. Struggle to sketch the flow that already exists intact in mind
22. Dont think of words when you stop but to see picture better
23. Keep track of every day the date emblazoned in yr morning
24. No fear or shame in the dignity of yr experience, language & knowledge
25. Write for the world to read and see yr exact pictures of it
26. Bookmovie is the movie in words, the visual American form
27. In praise of Character in the Bleak inhuman Loneliness
28. Composing wild, undisciplined, pure, coming in from under, crazier the better
29. You’re a Genius all the time
30. Writer-Director of Earthly movies Sponsored & Angeled in Heaven

connecting piece I-V

akkurat sånn

Ruth Thorne-Thomsen – Dot Lady, 1983

jeg blir aldri ferdig med å kikke på dette bildet

an essay of man's wanderings on earth

En natt i forrige uke våknet jeg med en voldsom idé i hodet. ideen gikk ut på at jeg ville lage et word-dokument som skulle bestå av én strek for hvert menneske på jorden. Strekene skulle stå i grupper på fem, så ”leseren” kunne få et visst overblikk over menneskemassen, og ideen var at dokumentet skulle henges opp på en vegg og gi et visuelt bilde av hvor absurd mange mennesker syv milliarder er. Jeg besluttet meg for å kalle dokumentet An Essay Of Man’s Wanderings On Earth (AEOMWOE). Og var i grunnen rimelig fornøyd.

Så jeg gikk i gang med å taste. Midt på natten. Først lagde jeg 10 linjer med streker, og så copypastet jeg dem 10 ganger. Så kopierte jeg disse hundre linjene, og pastet videre, og hele tiden noterte jeg meg hvor mange streker jeg hadde til sammen. Dette fortsatte jeg med en god stund.

Dokumentet vokste faretruende fort, og da jeg hadde satt 1 million streker, fylte det allerede 170 og en halv side! Det kom litt bakpå meg. Så jeg bestemte meg for å regne litt på hvordan sluttproduktet ville komme til å se ut.

Og snart kunne jeg konstatere at 7 milliarder streker (i skriftstørrelse 10) ville fylle én million ethundrede og nittitretusen femhundre ark!

Da kjente jeg plutselig at jeg var ganske trøtt. Og bestemte meg for å ta en pause. Manntallet er nå utsatt på ubestemt tid, til det dukker opp en usedvanlig stor vegg, og en sponsor av printerblekk.