Du fremkaller fotografiene, men ingenting kommer til syne, skriver Rune Christiansen i et dikt, og du skriver setningen ned i en gul notatbok, fordi den treffer noe i deg, fordi den forklarer skepsisen du har til fotografiet. Bildet flykter fra dybden, det er overfladisk av natur. Det viser ikke sannheten. Det er for hurtig, for lett, for grunnt. Flere år senere, når du rydder i gamle papirer, dukker den gule notatboka opp igjen, og enda en gang slår setningen i mot deg. Men denne gangen vet du at det finnes noe som er mer sant enn disse ordene. Du har selv sett det. At fotografiet, brukt på den riktige måten kan peke på noe som ligger dypere. At det kan få noe til å vise seg. Det overfladiske ligger ikke i bildet, men i blikket, skriver du i den gule boka. Og på neste linje: Husk dét, når du bærer øynene dine rundt.