jeg har brukt mange år av livet på å prøve å stykke sammen en historie om meg selv som gir mening; en sammenhengende fortelling om hvem jeg er og hva jeg driver med som andre kan forstå og forholde seg til; som jeg selv kan forstå og forholde meg til. men hver gang jeg finner en kasse som jeg synes jeg passer inn i, er det deler av meg som kjemper seg løs og løper en annen vei.

det er som om jeg prøver å sy sammen et slags kostyme som jeg kan stappe meg selv ned i. men drakten er for liten, så det er hele tiden noe ved meg som buler ut. og så bruker jeg en masse tid på å prøve å dytte den besværlige delen av meg ned i drakten igjen, så ingen skal få øye på at jeg stritter i alle retninger. hvilket selvfølgelig medvirker at kostymet sprekker på et helt nytt sted, og enda et av mine ukategoriserbare trekk tyter ut. og sånn fortsetter det. jeg blir aldri den helhetlige, tydelige, sammenhengende historien som jeg prøver å fortelle.

før i tiden så jeg det som en stor feil ved meg at jeg ikke var i stand til å velge, og lengtet etter å finne én ting jeg kunne dedikere meg til resten av livet. nå vet jeg at jeg trives best i mellomrommene. og at jeg ikke kan gi avkall på friheten til å fly fra sted til sted.

David Shields forklarer det bedre:

"I want the contingency of life, the unpredictability, the unknownability, the mysteriousness, and these are best captured when the work can bend at will to what it needs: fiction, fantasy, memoir, meditation, confession, reportage. Why do I so strenuously resist generic boundaries? Because when I’m constrained within a form, my mind shuts down, goes on a sit-down strike, saying, This is boring, so I refuse to try very hard. I find it very nearly impossible to read a contemporary novel that presents itself unself-consciously as a novel, since it’s not clear to me how such a book could convey what it feels like to be alive right now. Instead, it must constantly be shifting shape, redefining itself, staying open for business way past closing time. “Don’t mess with Mr. In-Between,”my father would often advise me, but it seems to me that Mr. In-Between is precisely where we all live now“ (sitat fra Reality Hunger).