OKTOBER

“Slow' and 'down' are modes of the soul; they are connective modes, ways of keeping connected to oneself and to one’s environment. 'Slowing downwards' refers to more than simply moving slowly, it means growing down towards the roots of one’s being. Instead of outward growth and upward climb, life at times must turn inward and downward in order to grow in other ways... Slowing downwards creates opportunities to dwell more deeply in one’s life, for the home we are looking for in this world is within us all along.

The lost home that we are seeking is ourselves”

– Michael Meade

〰️

ODE TIL OKTOBER

Kjære Oktober.

Jeg merker deg i hver celle.

Jeg ser hvordan du får vinden til å blåse og bladene til å falle. Jeg merker den kjølige lufta di mot huden og hører de regntunge slagene dine mot vindusruta. Jeg ser hvordan du gjør allting rått og vått og bløtt, og får ting til å gå i oppløsning og slippe taket. Jeg kjenner lukta av fuktig jord, ser mørket vokse utenfor og trekkes innover, til vedovnens varme og stearinlysets trygge skjær.

Og til alt det som rører seg i mitt indre.

Du kaller meg hjem, Oktober.

For når lyset i det ytre forsvinner må jeg finne lyset inne i. Når naturen trekker kraften sin inn til kjernen og ned i røttene, må jeg gjøre det samme. Når energien minker, må jeg skjære vekk alt som ikke er essensielt, og konsentrere meg om det som har aller størst verdi.

I ditt nærvær, Oktober, kan jeg ikke annet enn å gi slipp. Din tyngde tvinger meg helt ned på jorda og viser meg hvor jeg må slippe taket. Du lærer meg å si nei til det som ikke lenger er sant for meg, til det som har utspilt sin rolle. Så et dypere ja kan lyde fritt; det ja-et som runger fra sjelen.

»Just slow things down and it becomes more beautiful» sier David Lynch.

Og det er det du viser meg, Oktober.

Når jeg tar i mot din invitasjon til langsomhet og fordypelse, vokser nærværet. Sansene vekkes, de små tingene blir mer synlige. Jeg merker føttene mine mot tregulvet. Duften av suppegryta som putrer på komfyren. En kastanjes ufattelige glatthet mot kinnet. Og barnets hånd i min, så virkelig, så nær, når vi går sammen igjennom tussmørket.

Og jeg ser at det største finnes i det minste.

At det hellige bor i selv det aller mest hverdagslige.

At alt omkring meg er fylt av mystikk, og at hvert eneste ånedrett er en mulighet for å forbinde meg med livet.

Kjære Oktober.

På overflaten kan du virke grå og kaotisk. Med piskende regnvær og buldrende vind. Med visne blomster og død og forfall og forråtnelse på alle kanter.

Men når jeg lener meg inn i din favn, ser jeg en dypere sannhet:

I sentrum av ditt mørke, finnes det ro.

Og jo gråere og mer ruskete det blir utenfor, jo sterkere og klarere skinner de indre fargene mine.

Det er nå jeg må finne frem det skarpeste sverdet mitt og skjære helt inn til beinet, usentimentalt og rått. Håpefullt og hellig. I tillitt til at nytt liv vil oppstå, når jeg gir slipp på det som har utspilt sin rolle.

Gi mindre, men fra et dypere sted, hvisker du, Oktober.

Og inviterer meg helt inn til kjernen.

Helt inn til den ilden som brenner innerst inne i meg. Den rene livskraften, som elsker å leve og å skape.

Hva er det som er aller mest verdifullt for deg? spør du.

Hva er din dypeste lengsel - og hva står i veien for at du kan motta det du lengter etter?

Hvem er du, hvis du snakker, beveger deg, puster og lever fra det dypeste og sanneste stedet?

Alt dette er spørsmål som du inviterer meg til å overveie, Oktober.

Og svarene må jeg finne i meg selv.

Helt der inne, hvor den dypeste sannheten min bor.

For ingen andre kan vite hva jeg ønsker å skape mer plass til i livet mitt - og hva jeg helhjertet må ofre for at det skal kunne skje.

Det er du som har ansvaret, hvisker du Oktober, og rusker og river i meg med høstvindene dine.

Ikke for å velte meg.

Men for å puste på flammene mine.

Så jeg kan merke hvor sterk, hvor ildfull og hvor levende jeg er, innerst inne.


〰️

SKRIVEREFLEKSJONER

#1

Hva er du dypt og ekte takknemlig for i øyeblikket?

#2

Hva har blitt blottlagt i deg den siste tiden? Hva kan du se nå, som du ikke var i stand til å se tidligere?

#3

Hva brenner du for?

#4

Hva gir næring til den indre ilden din?

#5

Hva kveler den indre ilden din?

#6

Hva er du villig til å gi slipp på på dette tidspunktet i livet ditt? Hva kan du skjære fra, som vil gi mer plass til det som gir deg næring?

#7

Hvilke mennesker kan du merke at du har lyst til å bruke mer tid sammen med i tiden som kommer? Hvilke relasjoner kjenner du deg inspirert til å nære og fordype?

#8

Hva har du utsatt å gjøre, som du nå kjenner at det er tid for å ta hånd om eller ta stilling til?

#9

Hvilke tre løfter vil du gi deg selv denne høsten?

〰️

Hvis du har lyst, vil jeg gjerne invitere deg til å dele disse spørsmålene med et annet menneske. Kanskje har du en venn, en kollega, en kjæreste eller et familiemedlem som du kan få en nærende snakk med ved å stille noen av disse spørsmålene? Kjenn etter hvem du har lyst til å utveksle med, spør om vedkommende har lyst - og bytt gjerne på å være den som svarer på spørsmål og den som lytter.

〰️

NATURØVELSE

Gå en tur i naturen, og ha dette spørsmålet med deg mens du går:

Hvordan kan jeg åpne meg for en enda dypere opplevelse av livet?

Slå hodet og tankene mest mulig fra, og observer naturen omkring deg med et åpent sinn. Kanskje ser du en sti du får lyst til å følge? Kanskje får du øye på et tre du får lyst til å legge armene rundt om? Kanskje merker du at kroppen din har lyst til å gjøre en særlig bevegelse? Kanskje føles det som om et eller annet i naturen gir deg et tegn?

Lytt. Så dypt og så lett og så åpent som du kan. Til ditt eget indre og til naturen omkring deg. Og notér deg det du merker.

La svare komme til deg, uten å sensurere eller dømme.

Kanskje kommer de på helt andre måter enn du hadde forestilt deg?

〰️

NÆRING I OKTOBER

Her kommer en liste med ting som nærer meg i Oktober måned.

Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?

〰️

Stille morgener

Starte dagen i mørke og stillhet, med tente stearinlys som eneste lyskilde. Gi kroppen lov til å våkne. Sette på musikk. Bevege meg langsomt. Koke te eller varm hyllebærsaft, og gi meg selv og dem omkring meg en så rolig start på dagen som mulig. Også selv om roen bare varer i to minutter!

Handle på drømmene mine

Hele tiden ta små skritt i retning av det jeg dypt i hjertet kjenner at jeg vil skape, nære og ta ansvar for. Arbeide jevnt og trutt mot målene mine, og sørge for å handle i retning av det som betyr noe for meg hver eneste dag. Ta ansvar for min egen lykke gjennom beslutningene jeg tar og handlingene jeg gjør. Og vite at litt + litt + litt blir mye!

Bruke ressursene jeg har

Virkelig bruke alt det livet har gitt meg. Kunnskapen og visdommen som er tilgjengelig for meg. Lyset i mitt hjerte. Maten i fryseren og i kjøleskapet mitt. Bøkene i bokhylla. Menneskene som står meg nær. Klærne som holder meg varm. Naturen omkring meg og fruktene den bærer. Kroppen min og sansene mine. Musikken som nærer meg. Være oppmerksom på ressursene og rikdommen som er tilgjengelig for meg, alt det som jeg med fordel kan høste, nyte og la meg berike av.

Forbinde meg med røttene

Forbinde meg med det jeg kommer fra og med dem som kom før meg. Skape kontakt med forfedrene mine gjennom å tenke på dem, snakke om dem og se på bilder. Sette gamle sorthvitfotografier av dem jeg føler meg litt ekstra forbundet med på alteret mitt, og sette meg inn i hvordan de levde. Ære dem for det de ga, takke dem for de ofret, ha forståelse for deres utfordringer og ta innover meg at jeg står på deres skuldre, på godt og ondt. Dra på pilgrimsferd til steder som er en del av min historie og forbinde meg med landskaper som føles betydningsfulle for meg.

Veve tette relasjoner

Styrke forbindelsen til menneskene som betyr aller mest for meg. Ringe, skrive, invitere på middag, dra på besøk. Når høstmørket kommer, har vi mennesker bruk for å rykke tettere sammen! Det er tid for å prioritere samvær, nærvær og fellesskap. Dele liv og tanker. Flette bånd og merke tilhørighet. By på meg selv i møte med andre - og ta i mot det andre har å gi.

Omfavne vær og vind

La vinden rive og ruske i meg. La regnet rense og forfriske meg, og gjøre meg myk og mottagelig. Kjenne frosten under de bare tærne mine. Gå tur i regnet i frisk høstluft og merke hvordan sansene åpner seg og tankene klarner. La høststormene rive vekk alt det i meg som ikke skal være med videre, og få meg til å kjenne at jeg lever!

Hvilerom

Skape små pusterom i hverdagen, hvor det er plass til å hvile. Sitte et øyeblikk med lukkede øyne og med ansiktet mot sola. Ligge på et liggeunderlag i skogbunnen og merke jordforbindelsen. Ta en ettermiddagslur når muligheten byr seg. Vite at dette er en tid på året hvor mye skal integreres og fordøyes, og det krever hvile og ro mellom slagene.

Gi slipp

Gi slipp på det jeg ikke trenger lenger, både fysisk og mentalt. Kvitte meg med ting i hjemmet mitt som ikke bringer glede eller har en viktig funksjon. Og gjøre mitt beste for å gi slipp på gamle handlingsmønstre, som hemmer og begrenser meg. Si nei til det som ikke gir meg næring. Riste og strekke kroppen og kvitte meg med stagnert energi. Gråte når jeg trenger det. Gi slipp på det som føles tungt og energiforlatt. Avlyse det som ikke føles viktig. Og skape plass til at jeg kan trives og puste fritt, i det livet som er mitt.

Søke mot varme

Finne frem ulltøyet, og kle meg i lag på lag av ull fra innerst til ytterst, på de kalde dagene. Sove med varmeflaske om natta. Tenne stearinlys i mørket. Lage varmende supper og gryteretter og drikke daglige kopper med varm havremelk med kardemomme, honning og roseblader. Gå i badstu og få varmen helt inn til beinet så ofte jeg kan!

〰️

OKTOBER MÅNEDS RESSURSER

Som det siste i dagens brev, vil jeg dele en håndfull ressurser med deg, som styrker og nærer meg i øyeblikket:

〰️

Resting in a sea of presence - guidet meditasjon av Tara Brach som hjelper meg inn i dyp avspenning i øyeblikket

Oktober - en spilleliste med musikk som skaper bevegelse i meg, som støtter meg i å merke mitt eget indre og følelsene som finnes der

September - instrumental - en spilleliste jeg hører på om kveldene i øyeblikket, som støtter meg i å forbinde meg meg den særlige fordypelsen og inderligheten som høsten inviterer til

Rodæste, fodfæste - dybdegående skriv om mørketidens muligheter og den viktige reisen mot den indre kilden, av Tanja Eskesen

Deep Stretch - yogavideo med Yoga With Adrien som jeg kommer tilbake til igjen og igjen, fordi den gir ro til nervesystemet mitt og støtter meg i å gi slipp.

〰️

"Whatever you are feeling
dance it, live it, inhabit it fully
even, especially, if it hurts.
And if it hurts too much to feel, feel that.
feel the resistance to feeling.
feel the numbness.

Tango with your limitations
in a sensual dance of tension
traversing somewhere between body and spirit,
where the infinite lives in rapture,

walking the edges of darkness
until the way is worn thin
enough for the light to burst through"

– Nina Lombardo

〰️

«Start close in,

don’t take the second step

or the third,

start with the first

thing

close in,

the step

you don’t want to take.

- David Whyte

〰️