JANUAR

"Winter is the mini-death and the space before the rebirth. When we become intimate with this space, we understand that its where all creativity and possibility is birthed from. It is the necessary time of rest that underlies regeneration.

When this pause comes into our lives, whether through the seasons, our body cycles or an emotionally impactful experience, we may notice ourselves or those around us rushing to fill this hollowed space with things that are not real or truly nourishing. And we may find ourselves in a cycle of that nature.

Yet this space still remains here for us, waiting to receive us, hold us and remind us of our wholeness. To fill us with the knowingness that our non-doing is valuable and our beingness is more than enough.

Whenever we are ready. No need to rush it. No need to force it. No one way to arrive there."

- Marissa Correia

I DRØMMETIDENS HJERTE

Kjære venn.

Så ble det Januar igjen.

Og vi befinner oss i hjertet av vinteren.

Her hvor jeg er, er det kaldt og frostklart utenfor mens jeg skriver disse ordene til deg, men inne er det gyldent og varmt, for stearinlysene brenner og peisbålet knitrer. Alt i meg trekkes mot stillhet. Og mot hvile. For vinteren er drømmetid. De mørke månedene kaller oss til dvale. Og Januar, den kaldeste og klareste av dem alle her i Nord, inviterer oss til innadvendt væren og indre forbindelse, til refleksjon og fordypelse og restitusjon.

Hvis året var et døgn, ville vinteren være natten; det stille rommet som alt hviler og vokser i. Og hvis året var et helt liv, ville vinteren være tilværelsen i livmoren; den livsviktige ventetida i mørket, der livet gjør seg klart til å møte dagen.

Dette er tiden for å næres og samle krefter. For å lytte dypt, forbinde oss med de innerste drømmene våre og la nye visjoner vokse frem, i ly av vintermørket. Veksten skjer under overflaten på denne tida av året, og vi inviteres til å styrke og nære rotnettet vårt, så vi kan stå sterkt og blomstre vilt, når vår og sommer kommer.

Vinteren inviterer oss til å være i ro. For når vi er i ro kan vi gå dypere. Da kan vi merke hva som foregår inne i oss. Hva som kaller på oss. Og hva som ønsker å bli til igjennom oss. Er det én ting jeg har lært etter mange års øvelse i å leve syklisk, i takt med naturens rytme, så er det å holde hviletiden hellig. Å ikke forsere noe. Å la vinterens mørke og stillhet virke i meg, så allting kan folde seg ut i sitt eget tempo. Så nytt liv kan gro, stille og rolig, i den indre, sorte mulden.

"Stop weaving and watch the pattern improve", skriver den persiske dikteren & mystikeren Rumi.

Det tenker jeg alltid på i Januar. Mens jeg øver meg i å gi slipp, bare være tilstede - og sveve litt i det ukjente, uten for mange svar og definisjoner. Jeg lytter. Fornemmer. Noterer. Drikker te. Går turer. Observerer. Puster. Koker suppe. Lapper sokker. Gir fuglene mat.

Og sakte men sikkert merker jeg det nye året åpne seg i meg, fortsatt uten så mange ord, mer som fornemmelser, tegn, subtile strømninger i mitt indre, små hint om alt som skal komme.

Vinterdvalen er så viktig!

Vi lever i en tid og i en kultur som oppfordrer oss til å være effektive og handlende konstant, men dette kravet gir ingen mening. For å leve bæredyktige liv må vi finne balansen mellom handling og væren, mellom arbeid og hvile. Jeg tror på at vi, hvis vi virkelig gir oss lov til å hvile i vinterens favn, kan samle krefter og inspirasjon nok her til hele resten av året! Det er nå vi har muligheten for å gå dypt og forbinde oss med vårt innerste. Det er nå vi har muligheten for å merke verdiene og visjonene våre. Det er nå vi danner grunnlaget for en ny syklus - og kan sette en kurs for det nye året som føles meningsfull og sann.

Synk dypere, hvisker januar. Gå saktere. Vær så stille at du kan høre hjertet hviske. La mørket og roen omfavne deg. I tillitt til at det gror noe i dypet av ditt indre som er godt og vakkert og viktig. Noe som faller på plass og folder seg ut på den helt riktige måten, hvis bare du gir det tid.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du vil gi deg lov til å hvile i tida som kommer. At du vil skape så mange små, hellige pusterom som du kan, at du vil nære deg selv på alle tenkelige måter - og gi kroppen og sinnet lov til å slappe av og samle krefter.

At du vil lene deg inn i naturens rytme, la vinteren vugge deg i sin favn og synge de myke sangene sine for deg - og gi deg ro helt inn i sjelen.

〰️

JANUARS INVITASJONER

«Whenever you stand at the beginning of a journey, it is the first steps that sets the tone for the entire journey and the next few steps that begin to create the groove. After even relatively few steps then, it becomes very difficult to change your directions, since that involves wrenching yourself out of your existing groove and creating a new one.

Therefore whenever you reach a natural beginning - of a new cycle, a new relationship, a new home, even a new year - you would do well to remember this truth: these first steps are critical to your evolution in the time ahead.

You must capture the energy of your dream and hold onto it deep inside, because it is that dream that will act as the lens to focus the power of magic and manifestations in your life»

- Richard Rudd

〰️

Hele året igjennom vil jeg introdusere deg til øvelser og ritualer som støtter deg i å skape forbindelse til årstiden vi befinner oss i - og som inviterer deg hjem til din egen kjerne.

Du vil motta både skriverefleksjoner, naturøvelser og invitasjoner til kroppslige praksiser, og det er mitt håp at det jeg deler vil styrke og nære deg - og støtte deg i å skape stille stunder hvor du kan vende deg innover og lande i deg selv.

Løs oppgavene i ditt eget tempo og på din egen måte. Føl deg fri til å endre og tilpasse materialet til din egen hverdag og din egen kropp - og gi slipp på det som ikke resonnerer.

Januars invitasjoner er en oppfordring til å lene deg langsomt inn i det nye året. En mulighet for å sitte stille et øyeblkk, åpne deg for fornemmelsene i ditt indre, og notere deg det du finner. Skap et rom for deg selv som det er nærende å være i, kanskje får du lyst til å tenne et stearinlys, finne frem et varmt ullpledd eller lage en kopp te? Dette er ikke en lekse som skal overstås - men en mulighet for å finne tilbake til din naturlige rytme og skape dyp og nærende forbindelse til deg selv.

Alt du trenger å vite finnes inne i deg.

Alt du trenger å gjøre er å lytte,

Lykke til!

Og husk at Januar kaller på langsomhet, og at du kan bruke hele måneden på disse øvelsene hvis du vil.

〰️

SKRIVEREFLEKSJONER

1.

Hva ønsker du deg mer av i året som kommer?

2.

Hva merker du en lengsel etter å fordype deg i og lære mer om fremover?

3.

Hva er du oppriktig inspirert til å skape?

4.

Er det konkrete opplevelser du allerede nå kjenner at du ønsker å ha dette året?

5.

Skriv en liste med ord du merker er viktige for deg i 2022.

Ord som bærer en særlig kraft, og som guider deg i retning av det livet du ønsker å leve.

Les igjennom lista når du føler deg ferdig, og se om det er et eller flere ord som føles ekstra viktige. Kanskje finner du et enkelt ord som vekker noe særlig i deg, og som skal få lov til å være din følgesvenn igjennom året?

6.

100 ØNSKER FOR DET NYE ÅRET

Denne øvelsen har vært en del av nyttårspraksisen min i mange år, og den støtter meg alltid i å skape visjoner for året som kommer.

Start med å skrive ned 10 kategorier som gir mening for deg i livet ditt. Eksempler kan være: Kropp & Sjel, Opplevelser, Relasjoner, Natur, Kreativitet, Bæredyktighet, Hjem, Ting osv.

Bruk litt tid på å finne kategorier som føles riktige for deg.

Når du har funnet kategoriene dine, vil jeg invitere deg til å skrive ned 10 ønsker i hver kategori!

Bruk så lang tid på oppgaven som du trenger. Kanskje finner du kategoriene én dag, og bruker de neste ukene på å fylle dem ut, i takt med at det dukker opp ønsker i ditt indre. Det haster ikke. Det handler bare om å begynne å åpne deg for det du ønsker å kalle inn mer av i året som kommer.

Og gled deg til å kikke på lista igjen i løpet av året!

Det er utrolig hva som kan vokse og gro i livene våre, når bare vi sår frøene i vårt indre.

〰️

NATURØVELSE

Dette er en invitasjon til å tilbringe en halv time alene i naturen i løpet av måneden.

Ta på deg klær som holder deg varm og som du lett kan bevege deg i.

Finn et sted i naturen hvor du føler deg trygg, og beveg deg rundt i landskapet som om du var et lite barn.

Undersøk verden med alle sanser; se, lytt, merk, lukt og smak. Legg merke til impulsene som oppstår i deg, vær nysgjerrig og åpen - og gi deg lov til å oppleve omgivelsene dine som om du aldri hadde opplevd noe lignende.

La kroppen og intuisjonen guide deg. Kanskje får du lyst til å rulle rundt på bakken eller løpe oppover en skråning. Kanskje føler du dragning mot et bestemt tre og får lyst til å sette deg ved roten av det - eller legge armene omkring det. Kanskje fascineres du av lukten av et stykke bark - eller får lyst til å smake på snøen. Kanskje legger du deg rett ned på jorda og kikker opp i himmelen en stund.

Bli i øvelsen inntil du merker at du er tilfreds og fyllt opp. Og kjenner at du har landet dypt, både i din egen kropp og i landskapet du er en del av.

Når øvelsen er ferdig kan du nedskrive opplevelsene dine i notatboka di, hvis du har lyst.

〰️

KROPPSLIG PRAKSIS

Gi deg selv en 5 minutters nærende massasje hver dag i hele Januar!

Kjenn etter hva kroppen din har bruk for, og gi deg selv det du trenger.

Kanskje er føttene dine ømme og trenger omsorg? Kanskje er det nakken eller korsryggen som ber om oppmerksomhet? Eller ansiktet og hodebunnen? Kanskje får du lyst til å finne frem en god olje og massere hele kroppen? Kanskje er det hendene dine som trenger massasje?

Gjør det til en vane å lytte til kroppen, og merke hva den har behov for.

Vit at du er verdig til å motta selvkjærlighet, omsorg, berøring og tid for deg selv - hver eneste dag.

〰️

VINTERNÆRING TIL KROPP OG SJEL

«Winter is the dreaming time, a season that holds us like seeds in dark fertile soil, It is a time to move slow as our inner worlds integrate the dynamism of the past year. In Winter, we are granted a tremendous opportunity to nourish ourselves deeply, replenishing every cell so that it can fuel the bursting of life which will inevitably come in Spring.»

– @wildomen

Vinteren er tiden for selvkjærlige praksiser, og jeg har laget en liste med ting som nærer meg dypt i Januar. Kanskje finner du noe her som kan nære deg også?

〰️

Leve i stearinlysets skjær

På denne tida av året elsker jeg å både starte og avslutte dagen med stearinlys som eneste lyskilde. Å gjøre overgangen mellom dag og natt så myk som mulig. La kroppen finne inn i vinterens naturlige rytme, med levende lys og rolige sysler i halvmørket.

Nærende mat & drikke

Varme supper og simrende gryteretter. Rykende varm chai med duftende krydderier, varm havremelk med honning og uendelige mengder te. Mat og drikke som varmer og nærer innenifra, tilberedt med nærvær og langsomhet, det er vinter for meg.

Selvmassasje med olje

Mitt enkleste og mest elskede vinterrituale: å smøre hele kroppen inn med olje, gjerne hver eneste dag. Jeg bruker mandelolje som base, og tilsetter noen dråper med essensielle oljer som vekker sansene, for eks. eukalyptus, lavendel, sandeltre eller nellik. På Sanskrit betyr ordet "sneha" både olje og kjærlighet - og det gir mening, for det føles virkelig selvkjærlig, lukseriøst og varmende å gi seg selv massasje med olje. Som å svøpe vinterkroppen i flytende gull!

Sauna & havbad

Ingenting føles mer gjenopplivende for meg enn en tur i sauna om vinteren. Det reduserer stress og spenninger, gir varme helt inn til beinet, renser ut avfallssoffer og får kroppen til å slappe av. Hvis saunaen kombineres med et havdypp eller et snøbad, er lykken gjort. Kombinasjonen av varme og kulde vekker alle celler, smelter bort stagnasjon og nummenhet - og skaper ro i kropp og sinn.

Livgivende bevegelse

Å bevege kroppen føles ekstra viktig i den mørke og kalde tida. Vintermånedene kan frembringe følelser av tunghet og stillstand, men det hjelper å ha en daglig praksis hvor jeg rister og strekker kroppen, lager rolige sirkelbevegelser og danser intuitivt. Hver morgen og hver kveld prøver jeg å skape plass til noen minutters bevegelse. Det løsner opp i tung vinterenergi og får livskraften til å flyte fritt.

Drømme frem det nye året

Jeg nyter å bruke dvaletiden på å lese, se film, bla i kokebøker, høre podcasts, finne bilder på Pinterest osv. Jeg drømmer, lytter og planlegger - noterer meg alt det som får hjertet til å synge - og skriver lister med alt det jeg har lyst til å skape og oppleve i året som kommer. Sakte men sikkert vokser det frem et kart, vevd av tråder fra mine innerste rom, som jeg kan navigere etter når våren kommer.

Vintermørke & bål

Mørket har så mange gaver til oss, hvis vi tør å la oss omslutte av det. Det gir en helt særlig følelse å gå tur i mørket eller å sitte ute etter mørkets frembrudd. Her kan vi få kontakt med dypere lag av oss selv, som ikke er like synlige eller merkbare i lyset. Et gnistrende bål i det blå vintermørket vekker urkraften - og innsikter kan dukke opp i lyset fra flammene. Og en glitrende stjernehimmel i vinternatten kan frembringes dype følelser av mystikk og forbundethet med livet.

〰️

VINTER-RESSURSER

Som det siste i dagens brev vil jeg dele en håndfull ressurser med deg, som inviterer deg til å dykke enda dypere ned i Januars energi:

Wintering - The power of rest & retreat in difficult times

Bok av Kathrine May, om livets indre & ytre vinterperioder, og hvordan vi mennesker kan bli bedre til å omfavne dem.

Vinter

En spilleliste for mørke kvelder og kalde morgener, for vinterdvale og drømmetid.

Vintermat

Et Pinterest-album som bugner av inspirasjon til de kalde månedene.

〰️

“When winter comes to a woman’s soul, she withdraws into her inner self, her deepest spaces.

She refuses all connection, refutes all arguments that she should engage in the world.

She may say she is resting, but she is more than resting: She is creating a new universe within herself, examining and breaking old patterns, destroying what should not be revived, feeding in secret what needs to thrive… Look into her eyes, this winter woman.

In their gray spaciousness you can see the future. Look out of your own winter eyes. You too can see the future.”

– Patricia Monaghan

WINTER’S CLOAK

This year I do not want

the dark to leave me.

I need its wrap

of silent stillness,

its cloak

of long lasting embrace.

Too much light

has pulled me away

from the chamber

of gestation.

Let the dawns

come late,

let the sunsets

arrive early,

let the evenings

extend themselves

while I lean into

the abyss of my being.

Let me lie in the cave

of my soul,

for too much light

blinds me,

steals the source

of revelation.

Let me seek solace

in the empty places

of winter's passage,

those vast dark nights

that never fail to shelter me.

– Joyce Rupp

〰️